«FIRE» – et nødvendig korrektiv til arbeidslinja?

I et av årets første program i serien fikk vi med oss hvordan Einar Førde og Sissel Rønbeck ville vektlegge 6-timersdagen, men ble fullstendig ignorert av Brundtland. Som lege-datter og selv lege-utdannet kom hun fra en helt annen samfunnsklasse enn Odvar Nordli, hennes forgjenger som statsminister. Under og etter Gro fikk tilhengerne av arbeidslinja og etter hvert nyliberalistene sin vilje videreført av de fleste regjeringer og statsministere de neste førti årene. Som mange andre mener jeg det nå er på tide å stille spørsmålet om ikke arbeidslinja skal få hvile, slik at også arbeidstakerne kan få nødvendig hvile?

Min motstand mot arbeidslinja, som jeg har skrevet om før, er langt fra ubegrunnet. Uroen min er stor for hva som vil skje om jeg skulle bli alene med én husholdningsinntekt. Den uroen er jeg langt fra alene om. Jeg vet at jeg ville måtte selge huset, kvitte meg med arvegods og bil. Antakelig måtte jeg med to tenåringer flytte inn i en mindre leie-leilighet, få betydelig dårligere livskvalitet og trolig et kortere liv. Mímir Kristjánsson skrev om «de arbeidende fattige» i Klassekampen i november i fjor, det gjelder mange. Har arbeidslinja satt hengelås på livet vårt? I Bibelens 1. mosebok var den nye faraoen i Egypt bekymret for at Israelsfolket var blitt så tallrikt og stort, så han satte oppsynsmenn til å plage dem med tvangsarbeid: «De tvang israelittene til slavearbeid og gjorde livet bittert for dem».

Hva er vitsen med arbeidslinja når det er blitt så galt at det å jobbe ikke er tilstrekkelig? Siden konseptet med arbeidslinja ble innført, har vi fått en eskalering av skilsmisser, psykiske problemer hos barn og andre samfunnsproblemer som stor ulikhet. For mange handler arbeidslinja kun om å overleve, og knapt nok det. Får vi skrotet arbeidslinja, vil kanskje legen Gro Harlem Brundtland kunne glede seg over mer sunn mat rundt bordet i de tusen hjem, fordi man faktisk har tid til å lage slik føde. Halvparten av alle nordmenn sier de er for slitne til å gjøre husarbeid etter jobb, ifølge Stami-rapporten «Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning».

Fjorårets debatt på Protestfestivalen om «husmødrenes tilbakekomst» var ment som en aperitiff, men fikk – neppe uten grunn – mest medieoppmerksomhet av samtlige debatter. I disse dager utkommer boken «Jobb mindre – lev mer. Løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn» av Hege Hellvik. Hellvik var i 30-årene og småbarnsmor i krevende jobb da hun var nær ved å kollapse. For et par år siden skapte den finlandssvenske forfatteren Maria Österåker oppmerksomhet på festivalen med sin lille bok «Jobba mindre. Lev mer». Hun skrev den fordi hun ville ta tilbake eget liv og egne drømmer. I Danmark har May My Humaidans bok «Ærø Manifestet», som handler om noe av det samme, fått mye oppmerksomhet. Hun mener det ikke er rett at så mange i samfunnet skal være presset, mens statskassen bugner. Ifølge henne kan vi ikke drive samfunnet på samme måte som vi har gjort de siste 150 år. «Når du begynner å leve det livet som betyr noe, vil du ikke lenger bekymre deg om tid og penger,» sa den danske forfatteren Gitte Jørgensen da hun deltok på festivalen med boka «Simple Living».

I filmen After Work vises det til at kun 15 prosent av verdens befolkning opplever å være engasjert i jobben sin. De resterende 85 prosent er enten likegyldige eller misliker den. Viser ikke dette at friheten må oppjusteres, hvis mennesket skal få det bedre?

Livsstilsbegrepet FIRE, som står for «financial independence, retire early» - «finansiell uavhengighet, tidlig pensjon» – har nå fått verdensomspennende oppmerksomhet. Det har tiltrukket seg en stor følgeskare, først i kjølvannet av finanskrisen i 2008 og så under og etter pandemien. FIRE kan tolkes som et desperat forsøk på å komme seg ut av slavearbeidet og likevel kunne få betalt regningene. Mange unge har fattet poenget. De mener vi ikke er frie, men innelåst i våre liv, der vi bruker alt for mye tid til å slave for andre og stå i bilkø til samme tid hver dag på vei hjem fra jobb. Selv hører jeg 18-åringen i huset snakke om at han ikke vil bli «The Matrix».

FIRE og #Firemovement har over 45 millioner visninger på TikTok. En rekke nordiske aviser har skrevet om fenomenet i det siste. I Danmark har debatten rast siden i fjor, mens vår egen «fattigdomsaktivist» i politikken, Rødts Mímir Kristjánsson, betegner det helt riktig som et «sykdomstegn i tiden». Civitas Kristin Clemet skrev nylig om fenomenet i Aftenposten og stilte spørsmål om det er «beundringsverdig eller usolidarisk». I Norge har arbeidsminister Tonje Brenna og hennes uttalelse om at folk må komme opp om morraen satt sinnene i kok hos mange og antakelig fått flere til å stille spørsmålet om hvem vi egentlig sliter for. Det kan ha vært medvirkende til at FIRE-debatt har nådd også vårt land.

Dersom noen skulle være i tvil: Etter min mening er tida overmoden for at arbeidslinje-arven etter Gro Harlem Brundtland skrotes en gang for alle.