Pr. juni 2023 var 46,2 prosent av yrkesaktive leger i Norge utdannet i et annet land, ifølge Legeforeningen. Andelen leger med utdanning fra Norge synker hvert eneste år. Tall fra Helsedirektoratet viser at blant de nye legene som fikk sin autorisasjon i 2020, var kun 1/3 utdannet i Norge.
En skulle jo tro at et land ønsket å være selvforsynt med helsepersonell til egen befolkning, men det ansvaret har ingen i Norge tatt. Jeg har ikke funnet et eneste eksempel på land i Europa som utdanner så få leger i eget land som Norge. Vi har rett og slett gjort oss fullstendig avhengig av andre land for å sikre norske pasienter helsehjelp i Norge. Jeg mener det er et problem og noe flere enn meg burde reagere sterkere på.
Jeg har ikke funnet et eneste eksempel på land i Europa som utdanner så få leger i eget land som Norge.
Frp og Høyre var delvis enig med meg da de satt i regjering. De satte hvert fall ned et utvalg for å utrede mulighetene for å utdanne flere leger i Norge. Grimstadutvalget, som det ble hetende, la frem sin rapport i 2019 og foreslo at Norge på kort sikt bør rigge oss for å utdanne 80 prosent av de legene vi selv trenger. Utvalget argumenterte for at det er flere ulemper forbundet med å utdanne en stor andel av norske leger i utlandet generelt, og med konsentrasjonen i enkelte østeuropeiske land spesielt.
Medisinutdanningene i utlandet har ofte begrenset vekt på allmennmedisin, trygdemedisin, samt kunnskap om primærhelsetjenesten, som er sentrale emner i norsk medisinutdanning. Studentene får dessuten liten trening på pasientkommunikasjon på grunn av språkbarrierer, og de får mindre kunnskap om norsk helsevesen, lover og tverrfaglig samarbeid, skriver utvalget i sin utredning. I tillegg kan rekruttering fra utlandet føre til at disse landene får problemer med å dekke eget legebehov, noe som ikke anbefales av WHO.
Etterspørselen etter leger kommer til å øke i årene fremover. Vi lever lengre, men blir også sykere og får større behov for helsehjelp. Samtidig ønsker de yngre legene normale arbeidsbetingelser, i motsetning til sine forgjengere. Norske myndigheter kan ikke lengre forvente at legene aksepterer å bli pålagt 50-100 timer i uka i legevakt på toppen av fulltidsarbeid som fastlege. Det må flere leger til for å dekke oppgavene.
Norske utdanningsinstitusjoners fremste samfunnsoppgave er å utdanne folk til det arbeidslivet i Norge har behov for. Det er imidlertid bare en oppfatning. Lov om universiteter og høyskoler definerer samfunnsoppdraget til å være undervisning, forskning og innovasjon/formidling, samt å medvirke til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling. Det står fint lite i statens årlige tildelingsbrev om at universitetene må ta ansvar for at arbeidslivet har tilgang til den kompetansen som trengs. Derfor kan vi hvert år se at kompetanse arbeidslivet skriker etter ikke får flere studieplasser, til tross for store søkertall til studiene.
I løpet av sommeren vil mange håpefulle ungdommer få svar på hvilket studium de har kommet inn på. Tall fra Samordnet opptak viser at det i år er 4824 søkere til de 641 studieplassene som er planlagt innen medisin i Norge. Kampen om de få plassene i Norge har blitt så hard at toppkarakterer i alle fag ikke garanterer deg studieplass. Det er ikke mangel på engasjerte mennesker som ønsker å utgjøre en forskjell i helsesektoren. Det er en enorm mangel på studieplasser.
Skal Norge nå et mål om å utdanne 80 prosent av legene vi selv trenger, burde antall studieplasser innen medisin dobles ved norske universiteter. Det har aldri vært noe problem å rekruttere studenter til disse studieplassene. Det har i mange år blitt advart om en fastlegekrise, både fra legeforeningene og fra helseinstitusjoner. At sykehus og kommuner nå opplever problemer med å rekruttere leger, er et faktum og et resultat av en villet handling fra myndigheter og universiteter. Universiteter står fritt til å prioritere flere studieplasser innen medisin, men har valgt det bort. Myndighetene står fritt til å overstyre universiteter når de ser at de ikke tar samfunnsansvaret sitt på alvor og etablerer flere studieplasser innen samfunnskritiske utdanningsløp, men har valgt å la være. Å stikke hodet i sanden løser ingen problemer.
Foreløpig reddes vi av utenlandske universiteter og Polen spesielt. Vi bør sende en stor takk til Polen for at vi har leger i Norge! Over 1200 nordmenn studerer medisin i Polen, og uten dem hadde fastlegekrisen vi nå står i vært vesentlig mer dramatisk. Avhengigheten av utenlandske universiteter har satt Norge i en veldig sårbar situasjon. Nå er selve grunnmuren i det norske helsevesenet basert på import av helsepersonell og studieplasser i utlandet.