Denne helgen skal man i hele verden markere at det er verdens Holocaust-dag. Det betyr at vi minnes de seks millioner jødiske menneskene som systematisk ble myrdet og massakrert av Hitler, nazistene og alle hans villige hjelpere. I mange land var det mennesker som var villige til å bistå Hitler i «jobben» hans. Nemlig det å utslette jøder fra jordens overflate. Han lyktes bare delvis.

Holocaustdagen ble av FN etablert som en årlig minnedag for å hedre alle de som ble myrdet: De som ble gasset til døde. Skutt, hengt og sultet ihjel. Ingen ble spart. Ikke barn, ikke unge. Ikke eldre.

Avi Nir Feldklein

Israels ambassadør til Norge

Holocaust føles for noen lenge siden. Men fremdeles finnes det mennesker på Sørlandet som både husker og opplevde 2. verdenskrig. Det er ikke så ofte vi hører fra dem lenger. Noen av dem begynner å bli godt voksne. Og har ikke lenger de kreftene de en gang hadde til å dele historien.

Forskningsinstitusjoner har et spesielt ansvar

Derfor er det viktig at det finnes institusjoner som Arkivet i Kristiansand som i en årrekke systematisk har jobbet med informasjon, forskning og undervisning om Holocaust.

Helt uten unntak, til og med under pandemien var Arkivet i stand til å sørge for at historien ble fortalt; til de som kanskje trenger det mest: Den yngre generasjonen.

Etter den den 7. oktober 2023 har holocaustfornektelse fått nytt liv. Etter den verste katastrofen som traff jødisk liv etter Holocaust, så har man gjort følgende funn:

En av fem unge amerikanere tror Holocaust er en myte. Denne forestillingen var spesielt til stede i den yngste delen av utvalget som ble spurt. Dette er naturlig nok forstyrrende funn, men like forstyrrende er kanskje årsaken til hvorfor det har blitt slik. Ifølge en undersøkelse gjort av The Pew research senter, så får mange unge nyhetene sine fra TikTok. Dette er samme plattform som vi vet er med på å fremme konspirasjonsteorier; i en nylig undersøkelse som ble gjort av denne institusjonen, så fant man at de som bruker TikTok har en høyere sannsynlighet for å inneha antisemittiske holdninger.

Og dette bringer meg til spørsmålet om hva som egentlig skjedde ved institusjonen Arkivet da man faktisk vurderte å skifte navn på Holocaustdagen. For selv om de nå har trukket tilbake avgjørelsen, så blir jeg svært bekymret når jeg leser om at det i det hele tatt har blitt foreslått og vurdert. Fordi det Arkivet har gjort med dette, er at de er på vei et sted hvor de ikke bør være, nemlig et sted hvor de synes det er greit å vurdere og diskutere å IKKE markere Holocaustdagen. Det finnes et navn på dette, og det er historisk revisjonisme. Jeg blir dypt bekymret når dette kommer fra en forskningsinstitusjon. Arkivet sitt oppdrag er slik jeg har forstått det: Formidle Holocausts og 2. verdenskrigs konsekvenser på Sørlandet.

Det Arkivet har gjort med dette, er at de er på vei et sted hvor de ikke bør være, nemlig et sted hvor de synes det er greit å vurdere og diskutere å IKKE markere Holocaustdagen.

Derfor: Selv om krigen er mer enn en mannsalder unna og det er mange som føler seg langt fra historien, så er det så enormt viktig at vi ikke glemmer dette. Derfor er det med stor undring at jeg ser at forskningsinstitusjonen Arkivet i Kristiansand hadde planer om å erstatte Holocaustdagen med noe annet.

Riktignok har de senere gått tilbake på denne avgjørelsen.

Men det får meg til å undre.

Krig er grusomt

Det skjer grusomme ting i hele verden til enhver tid. Krig er katastrofalt.

Jeg kan nevne noen fra nyere tid:

  • Kambodsja fra 1975-1979: 3 millioner mennesker myrdet.

  • I 1992 under katastrofene i Bosnia Herczegovina ble mellom 31 og 62.000 mennesker myrdet.

  • I Rwanda i 1994 ble mellom 490.000 og 800.000 mennesker myrdet.

  • I Darfur i Sudan har anslagsvis 500.000 menensker blitt drept.

  • I Syria har mellom 500 og 600.000 blitt drept.

  • I Jemen rundt 250.000 mennesker drept.

I Arkivets begrunnelse for hvorfor de ønsket å døpe om Minnedagen for Holocaust begrunnes det med: «Hva som skjer i Midtøsten nå».

Krig er brutalt, det vet vi. Men jeg ønsker å minne om at vi verken ønsket eller startet denne krigen. Vi har dessuten ikke vært i Gaza siden 2005. Vi har intet ønske om å være der. Terrororganisasjonen Hamas angrep oss den 7. oktober 2023, de brant barna våre levende, noen familier ble endog satt fyr på samlet i ett. Våre unge kvinner ble voldtatt, flere ble gjengvoldtatt. Samtidig ble kvinner, babyer og barn kidnappet. Eldre ble kidnappet – noen av dem var selv Holocaust-overlevere. Vi vet dessuten at flere av kvinnene som holdes i Gaza fremdeles blir misbrukt.

Vi er i en krig mot en terrororganisasjon, Hamas.

Det Hamas vil, det er å utslette den eneste jødiske staten som finnes i verden.

Historisk revisjonisme

Å blande disse kortene er svært grovt og det minner langt på vei om historierevisjonsme.

Verdens mest omfattende og systematiske folkemord er og var Holocaust. Det kan ingen ved Arkivet endre. Slik jeg ser det har Arkivet her begått en feil så alvorlig at jeg ikke kan se hvordan de tåkete unnskyldningene fra ledelsen kan tas imot.

Det å forsøke å minimere betydningen av Holocaust i en tid hvor mange unge mennesker nekter for at det faktisk fant sted, er svært alvorlig. Bare det at tanken ble tenkt sier noe om at Arkivet ikke forstår sitt egentlige ansvar, nemlig å sørge for at forskning og formidling omkring den 2. verdenskrig og Holocaust blir holdt levende og ikke forsøkt minimert.