Nå lokkes de lokale politikerne til å applaudere planene, men all erfaring med vindkraft i Agder tilsier at slike planer bør stoppes tidlig!

I flere år har Zephyr jobbet i det skjulte med å overbevise grunneiere i Indre Landvik om at det vil være lønnsomt og lurt å underskrive hemmelige forpliktende avtaler der deres grunn skal huse turbiner med over 200 meters høyde. Dette på toppen av ei hei opp mot 350 moh. borger for en synlighet langt ut i landsdelen vår. Resten av lokalsamfunnene, og grunneierne rundt, som berøres, har bare ant en hemmeligholdt «skyggeverden».

Dessverre er det slik at våre erfaringer med vindkraft her sør er at noen få grunneiere får gode finansielle avtaler, mens øvrig lokalsamfunn til dels får redusert sin livskvalitet, og verdi av sin eiendom. Med avtalene på plass entret Zephyr denne måneden kommunestyret i Grimstad med sine salgsargumenter og sier: «Risdalsheia er ikke uberørt natur siden det allerede står en antennemast der. Vi veit ikke om turbinene vil være synlige fra tettbebyggelsen i Grimstad.» Prosjektplanene berører også betydelige arealer i Birkenes, som allerede har opplevd hvordan vindkraftplaner utfordrer samholdet i sine lokalsamfunn.

Tor Punsvik. Foto: Henrik Ihme

Jeg kan vindkraft i Agder rimelig godt. I perioden 2011-14 var jeg hovedansvarlig saksbehandler på vindkraftsaker hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren). Siden pensjonering tidlig i 2019 har jeg som styremedlem i naturvernorganisasjonen La Naturen Leve jobbet mot landbasert vindkraft over det ganske land, men med hovedfokus på Agder. Med min bakgrunn som erfaren og kompetent naturviter veit jeg veldig mye om hvordan vindkraft påvirker naturgrunnlag, fugle- og dyrelivet, negativt. Men her er det erfaringer med og kunnskap om hvordan vindkraften påvirker de berørte menneskene jeg ønsker å få fram.

Mitt viktigste friluftsområde for skigåing ligger like øst for det planlagte industriområdet for 35 gigantiske turbiner, som vil rage mer enn 200 meter opp fra toppen av heia. Øynaheia og Toplandsheia er et av landsdelens mest populære utfartsområder, og med et unikt tilrettelagt løypetilbud som byr på veldig mye uberørt natur. Hit vil ikke jeg, og mange med meg, søke frihet for å se voldsomme vindturbiner om planene realiseres. Ved en rekke av våre vindkraftanlegg her sør har vi de seinere åra opplevd store begrensninger i muligheter for friluftsliv vinterstid grunnet fare for iskast fra turbinbladene. De som lurer, bør søke erfaringer fra de som tidligere benyttet områdene rundt industrianleggene lenger vest i fylket vårt, Lista Vindpark, Tonstad Vindpark og Buheii Vindkraftanlegg.

Ved en rekke av våre vindkraftanlegg her sør har vi de seinere åra opplevd store begrensninger i muligheter for friluftsliv vinterstid grunnet fare for iskast fra turbinbladene. De som lurer, bør søke erfaringer fra de som tidligere benyttet områdene rundt industrianleggene lenger vest i fylket vårt, Lista Vindpark, Tonstad Vindpark og Buheii Vindkraftanlegg. Foto: Torbjørn Witzøe

I min gjennomgang av mange konsekvensutredninger knytta til vindkraft har jeg ikke funnet reelle helsefaglige vurderinger, utover henvisninger til fastsatte støygrenser. Disse støygrensene er hentet fra samferdselssektoren. Men i utlandet ses turbinstøy som alvorlig helseutfordring som kan medføre hørselskader, søvnvansker og alvorlige depresjoner. En av mine første yrkesmessige erfaringer med vindkraft var Lista Vindpark, som startet sin produksjon på 31 turbiner høsten 2012. Det gikk kort tid fra oppstart før det viste seg at langt flere husstander ble plaget av støy enn forutsatt etter konsesjonssøknaden, og kommunen mottok da over 100 klager. Ikke bare var det gjort konkrete tekniske beregningsfeil, men det var også brukt støymodeller for flate jordbruksland lenger sør. I kuperte landskaper som våre maskeres ikke støyen ved vindhastigheter over 7 s/m, men snarere forsterkes den i dalbunner. I tillegg kastes støy mye sterkere tilbake fra skrinne steinfylte heier enn fra landskap med jordsmonn.

Når vindturbiner passerer 150 meters høyde, krever luftfartsmyndighetene at de monterer intenst blinkende lys i toppen. Disse «lysorglene» finner du aldri i prosjektenes markedsføring eller nettsider, men er du tvil, ta deg en kveldstur på vestsiden av toppen av Haddelandsheia RV 42, og «nyt» utsikten mot Buheii og Tonstad! Tenk deg så en mulig framtidig Risdalsheia fylt av tilsvarende turbiner!

Hvordan lokalsamfunn overkjøres av utbygger og energimyndigheter, kan grimstadpolitikere få erfaring med ved å kontakte berørte på Nordbø i Lillesand. Grunneiere som ikke engang bor i lokalområdet, har stilt sin grunn til rådighet for vindturbiner, til sikkert lukrative beløp. Lokalsamfunnet involveres lite underveis, og nærmeste og sterkt berørte hytteeiere får tilfeldig høre om konsesjonen for utbygging er gitt av NVE første gang på den lokale butikken, et år etter at den er gitt.

Men noe av det mest skremmende jeg har opplevd gjennom de seinere åra, er hvordan vindkraftspørsmål splitter lokalsamfunn og skaper konflikt og avstand mellom folk som var vant til å stå samla for sine lokalsamfunn. Dette har jeg opplevd på folkemøter og i engasjement i kommuner som Birkenes, Bygland, Sirdal og aller verst i Kvinesdal. Jeg var nylig guide for en gjeng fra paraplyorganisasjonen Forum for natur og friluft (FNF) i Telemark. Vi brukte god tid inne i Tonstad vindpark, og både der og på Nordbø fikk de tilreisende høre skremmende historier fra lokale overkjørte. Gjestene reiste nokså fælne hjem, klare til sine kamper. De i Grimstad og Birkenes som ønsker en virkelighetsrealisering, må bare ta kontakt så stiller både jeg og mange andre opp og inviterer på tur!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.