Hovedoppgaven for det skotske nasjonalistpartiet SNP og den nye førsteminisiteren Humza Yousaf er å bli uavhengig av Storbritannia. Men først må han samle partiet og vinne valget i Skottland til neste år.
Konfliktnivået i partiet er høyt, og at Skottland løsriver seg fra Storbritannia er mindre sannsynlig enn på lenge.
I 2024 er det ti år siden folkeavstemningen der 55 prosent av skotske velgere stemte for fortsatt tilhørighet til Storbritannia. I årene etter vokste partiet likevel, både i oppslutning og som medlemsorganisasjon.
En seiersmaskin
Partileder og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon utviklet SNP til en seiersmaskin og styrket partiets nedslag blant de unge, urbane og verdiliberale i perioden 2014 til hun gikk av i 2023. Hun gjenreiste partiet, og hennes åtteårige periode var en suksess.
Men nå har Storbritannias mest suksessrike parti de siste 15 årene falt sammen.
Humza Yousaf er den yngste førsteministeren i Skottland og den første fra en etnisk minoritet.
Han vant ledervalget i mars med knapp margin. Bare rundt 70 prosent av partiets medlemmer stemte i ledervalget. Nå leder han et mektig parti, men har et svakt mandat.
Humza Yousaf er den yngste førsteministeren i Skottland og den første fra en etnisk minoritet.
Den nye partilederen står overfor en formidabel oppgave i å samle partiet. Partiets felles prosjekt er å løsrive Skottland fra Storbritannia og bli en uavhengig nasjon. Det prosjektet er kommet helt i bakgrunnen, og frem har kommet ideologiske, personlige og verdibaserte motsetninger.
Verdispørsmålene
Uroen i SNP kommer etter et tiår der den politiske eliten i partiet har rørt kontroversielle verdispørsmål inn i selvstendighetskampen.
Mye ved denne agendaen fanget tidsånden – som sterk støtte til EU-medlemskap, offensive klimamål og nordisk velferds- og familiepolitikk.
Men mye fortonte seg også som symboler mer enn substans. Sturgeons regjering har hatt magre resultater å vise til på områder som skole, helse og fattigdomsbekjempelse. Nå som den markante lederen er borte, er manglende gjennomslag i faktisk politikk blitt tydelig.
I fjor høst toppet SNP den verdiliberale sakslisten med et lovforslag som senker terskelen for selverklært kjønnsidentitet. Den britiske regjeringen satte foten ned, ut fra en vurdering om at lovforslaget brøt med felles britisk likestillingslov.
På grasrota i SNP økte uroen. For partiets gamle medlemsbase, langt borte fra urbane aktivister, virket prioriteringen underlig. Var dette et rimelig saksfelt å konfrontere London på?
Økonomisk mislighold
I tillegg til de politiske splittelsene, er partiet under etterforskning for økonomisk mislighold. Ingen er i skrivende stund siktet, men ektemannen til Stuergeon ble arrestert og avhørt av skotsk politi.
Sturgeons mann Peter Murrell var partiets generalsekretær. Han ble løslatt kort tid etter arrestasjonen, etter at parets hjem så vel som partiets hovedkvarter var blitt ransaket. I kjølvannet har flere hoder rullet i partiets egen stab, etter hvert som partiets økonomiske vanstyre kommer for en dag.
Rike skotske givere til partiet murrer over hvordan partiet ser ut til å ha forvaltet de økonomiske bidragene og krever svar.
Slutten på en æra?
Meningsmålingene viser at SNP er på nedadgående kurs, noe de har vært fra før Sturgeon trakk seg.
Yousaf var Sturgeons kandidat og en etterfølger som ville få støtte i det skotske parlamentet fra De grønne. Selv om støtten nå er sikret, blir det en kronglete parlamentarisk vei frem til neste valg i Skottland.
En vesentlig utfordring for SNP ligger i å både være regjeringsparti og samtidig en kampanjeorganisasjon for skotsk uavhengighet. Dessuten skal maskineriet gå for fullt på to steder: I London der partiet representerer skotske valgkretser i Underhuset og i skottenes eget parlament i Edinburgh.
Ny kurs mot selvstendighet?
Det store spørsmålet er om SNP fortsetter sin aggressive politiske kurs mot en ny uavhengighetsavstemning. Med dalende oppslutning for SNP, faller også oppslutningen rundt skotsk selvstendighet. Likevel annonserte Yousaf dagen da han ble valgt at kampen for et selvstendig Skottland fortsetter.
«Fienden» i London
SNP har mobilisert stort på fiendebildet av en fremmed engelsk elite. Det har fungert godt så lenge de konservative har regjeringsmakten i London. Også det ligger an til å forandre seg nå.
Neste år er det britisk parlamentsvalg, og så å si alle stalltips peker mot et regjeringsskifte. Med det britiske arbeiderpartiet Labour i regjering får i alle fall Yousaf muligheten til å tenke nytt om mobilisering. At jobben blir noe enklere av den grunn, er det ingenting som tyder på.