For det første er denne loven allerede smør på flesk, alle lærere har både en rett og plikt til å gripe inn etter egen fysiske evne. Loven gir både avvergingsplikten og nødrett/nødverge. I tillegg gjelder arbeidsmiljøloven med sine HMS-forskrifter. Men mer interessant enn avvergingsplikten, hva er det med skolen som gjør at dette er en tematikk?

I norske klasserom sitter barn som sliter med alt fra relasjoner, til traumer og har ulike diagnoser, barn er ulike og unike, felles for de alle er at de trenger å bli sett, hørt, få påvirke egen læring, og få utfolde seg kreativt. Skolen må være dynamisk og tilpasses etter barnas behov, og ikke omvendt. Hvordan gjør man dette i praksis?

Her er mine tanker.

1: Vi må se på skolen som en enhet. Hva skal til for at skolen som organisasjon skal legge til rette for at barn lykkes? Et felles elevsyn er veien å starte. Vi må være enige i at barn har det vanskelig, og ikke er vanskelige, ikke komme med pekefinger, kjeft, og konsekvenser. Vi må lytte til barna, hva er grunnen til barns atferd, hva er det barnet egentlig utrykker?

Barn er ikke voldelige fordi de har lyst, barn utagerer fordi de har det vondt og vanskelig.

2: Forebygging. En god skole er god på forebyggende tiltak. Aktive voksne som er på hele skoledagen, og som er ute må være igangsettere av lek. Vi må legge til rette for aktiviteter ute i friminuttene som elevene synes er gøy og voksne må bli med. Skolen må ha en felles visjon om at alle er våre elever. En god skole lager felles møteplasser på tvers av klasser, kjører aldersblandinger og lager arrangement som gjør at elevene er stolte av å gå på skolen.

Si din mening nederst i kronikken.

3: Tilhørighet. Med gode tiltak på overordnet systemnivå vil elevene føle på tilhørighet. Eleven må oppleve at han har en verdi og at skolen trenger akkurat deg, uavhengig om den liker fotball, eller lego.

4: God klasseledelse. Klasseledelse må være bygd opp på at elevene har en aktiv rolle inn mot undervisningen. Man må legge opp til aktiviteter som treffer alle. Legg opp til prosjekter der elevene er aktivt med på ulike ting. Per som er praktisk anlagt kan hente, bringe og fikse ting til prosjektet, Mari kan tegne, klippe og lime mens Pål kan skrive fint i loggen. Sammen skaper man et produkt som man felles kan vise frem, der alle har deltatt på ulikt vis. Læreren er da igangsetter, og aktualiserer tematikken, mens elevene kan selv være kreative, og skape et produkt mens læreren er en trygg havn som kan støtte, og elevene kan komme til når de trenger det.

5: Flere barn og flere voksne. Hvorfor skal klasserom være 60 kvadrat fullt med 30 elever? Ved å slå sammen klasser til trinn, er man flere voksne å spille på og kan tilpasse på en helt annen måte. Vi kan samarbeide og gjøre hverandre gode. Ikke ta ut elever, men sette inn de voksne. Hvorfor ta ut elever som sliter, når man heller kan sette ressursen inn i klasserommet slik at eleven mestrer i fellesskapet?

6: Sette spesialpedagogiske tiltak inn i klasserommet. Som tidligere nevnt er det viktig å sette inn tiltakene inn i klasserommet. Noen elever ligger bak andre, men det er helt greit. Tilpasset temaet på flere nivåer, gi ulike oppgaver med samme tema i klasserommet, og lag stasjoner med elever i grupper. Det er greit å være ulike i klasserommet, barn er forståelsesfulle, rause og omsorgsfulle. Barn blir først annerledes om vi voksne gjør dem annerledes, ved å fjerne dem fra læringsfellesskapet.

7: Gå i oss selv, og hjelpe barnet med regulering. Når barn utfordrer oss, må vi gå i oss selv og se hva det er med barnets atferd som trigger oss. Hvorfor blir jeg så frustrer på dette? Når vi har adressert dette, kan vi jobbe med oss selv for å være rolige, trygge voksne i møte med barnet som utfordrer oss. Barn som har det vanskelig kan uttrykke dette med atferd, som vi voksne må ha kompetanse på. Vi må undre oss, tåle adferdsutrykket, og i etterkant når barnet er rolig må vi veilede og finne løsninger sammen med barnet. Vi må bygge trygge og robuste barn som kan håndtere følelsene sine.

8: Bygge lag rundt barnet. Når barn har det vanskelig må vi voksne se på tiltak rundt barnet som gjør at barnet mestrer læringsfellesskapet. Dette innebærer trygge voksne som kan støtte barnet der barnet er.

9: Inkluderende tiltak. Eksempler på inkluderende tiltak kan være lekegruppe. Det er mange barn som får en egen vakt når de strever med det sosiale, det triste er at vakten kan bli mer som en politi enn en veileder. Hva er det eleven mestrer og er god på? Lag rullerende grupper på to til tre elever som er med på aktiviteten. Vi voksne legger til rette for at det blir en positiv opplevelse for alle, og når eleven mestrer det sosiale samspillet med andre, tilbakefører vi eleven til det store fellesskapet.

10: En god plass å være er en god plass å lære. Når elevene er ivaretatt, og har det bra på skolen, så trenger ikke eleven å ty til vold.