Dessverre har flere hevdet at en midlertidig omlegging av en enhet for spiseforstyrrelser, betyr at vi legger ned tilbudet for voksne med denne psykiske lidelsen. Dette stemmer ikke. Klinikk for psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling har behandlingstilbud til pasienter med spiseforstyrrelse. Pasienter som har rett på behandling, vil få dette i vår klinikk.

Den midlertidige omleggingen av enhet for spiseforstyrrelser, handler om en rekrutteringsutfordring knyttet til både psykologspesialist og psykiater. En utfordring som er nasjonal. Uten spesialist på en døgnenhet, kan vi ikke tilby forsvarlig helsehjelp. Tilbudet det handler om, har vært for pasienter over 18 år, med en kjent spiseforstyrrelse. Når en slik midlertidig omlegging får så mye oppmerksomhet handler dette om flere ting:

•Det er en bekymring for at psykisk helsevern har for få døgnplasser

•Det er en frykt for at klinikken ikke skal ha et behandlingstilbud til de som trenger det

•Det er et økt fokus på en økning i antall pasienter med spiseforstyrrelser etter pandemien.

Sistnevnte har primært handlet om barn, og unge. Men spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom for de som rammes, uavhengig av alder, og kan ha alvorlige somatiske komplikasjoner.

Den midlertidige omleggingen som nå gjøres, gjøres i påvente av en utredning som pågår i vår klinikk. Utredningen har som hensikt å avdekke hvordan vi best kan organisere vårt tilbud, og nå flest pasienter på en best mulig måte, med de ressursene vi har. Det handler ikke om en villet nedlegging av døgnplasser. Det handler pr. nå om manglende personell med riktig kompetanse. Når det er sagt må vi bruke de døgnplassene vi har tilgjengelig – på en best mulig måte, til de riktige pasientene. Det er dette vi jobber med å utrede per i dag. Har vi rett pasient i rett seng? Gir vi riktig behandlingstilbud til denne pasientgruppen? Kan vi gjøre det bedre og organisere oss bedre enn vi har gjort så langt ved vår klinikk?

Til syvende og sist sitter vi igjen med en prioritering og et behov for å avvente en pågående utredning.

I dag mottar omtrent like mange pasienter med spiseforstyrrelser frivillig døgnbehandling ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) i SSHF som ved Enhet C. Det er med andre ord god kompetanse i andre deler av klinikken på denne pasientgruppen. Mens 13 pasienter hittil i år har fått sitt døgntilbud ved enhet C, har 11 pasienter fått sitt tilbud ved DPS eller andre døgnenheter i klinikken. Døgnbehandling er også kun én del av det kunnskapsbaserte tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser. Jf. nasjonale faglige retningslinjer for spiseforstyrrelser skal døgnbehandling inngå som en del av en mer intensivert behandling, poliklinisk, der det er grunnlag for dette. Det er like godt faglig belegg for at pasienter vil kunne få hjelp ved et dagtilbud som i døgnbehandling.

I vår klinikk jobber vi nå for å forbedre tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser. Vi er enige i at denne gruppen skal og bør prioriteres. Utredningen som vi nå jobber med handler om å skape robuste helsetjenester. SSHF har tidligere fått kritikk i mediene av pårørende og pasienter som mener vårt tilbud er for dårlig, slik det er i dag. At tilbudet er sårbart, er vi helt enige i. Det viser også den siste tids hendelser. Derfor ønsker vi å forbedre tilbudet, redusere sårbarheten og gjøre det mindre fragmentert. Før vi kan si noe om hvordan det endelige tilbudet blir, har vi behov for å ferdigstille utredningsarbeidet som pågår.

Før resultatet av utredningen foreligger, er den kortsiktige løsningen at voksne pasienter med spiseforstyrrelser som trenger døgninnleggelse får dette på sine lokale DPSer. Der dette tilbudet ikke er nok, vil pasienten enten få et tilbud ved akuttenhet, eller ved DPS Østre Agder. DPS Østre Agder er det av fire DPSer i klinikken som har en tydeligst fagkompetanse innen spiseforstyrrelser.

Kunne vi håndtert denne situasjonen annerledes eventuelt også bedre? En mulighet flere har nevnt er å omplassere psykiatere eventuelt psykologspesialister internt. En slik omplassering ble vurdert som lite ønskelig, da dette ville bidra til et sårbart tilbud for andre, svakere og mer alvorlig psykisk syke pasienter. Vi snakker da eksempelvis om akuttlinjen, om pasienter med psykoselidelser og pasienter til behandling. Pasientgrupper som ikke kan få sitt behandlingstilbud på et annet sted i klinikken. Til syvende og sist sitter vi igjen med en prioritering og et behov for å avvente en pågående utredning. Prioriteringer er aldri lett. Men vi mener vi har gjort en riktig prioritering i bruk av ressursene i denne situasjonen.

Vår klinikk har sikret et forsvarlig utrednings- og behandlingstilbud for pasienter med spiseforstyrrelser:

•Vi fragmenterer ikke fagmiljøet i den aktuelle enhet, men holder dette samlet.

•Vi jobber med å etablere et mindre fragmentert og sårbart kunnskapsbasert behandlingstilbud.

•Vi vil sikre at kompetansen blir brukt i hele klinikken i denne perioden med midlertidig omlegging.

•Vi har prioritert akuttlinjen og de mest alvorlig psykisk syke.

Så vil det alltid være meninger om arbeidet vi gjør. Det er flott! Engasjementet viser hvordan psykisk helse berører oss alle. Vi er takknemlig for alle som belyser viktigheten av at psykisk helse prioriteres.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.