For ordens skyld understreker vi at dette innlegget ikke er relatert til hennes historie.

Statped er statens spesialpedagogiske støttesystem til kommuner og fylkeskommuner. I samarbeid med de kommunale PP-tjenestene hjelper vi elever helt ned i første trinn som er fraværende fra skolen. Situasjonen har ofte vært krevende over tid, og den psykiske helsen til eleven er dårlig. Noen kan ha ulike nevrodiagnoser som ADHD, Tourettes syndrom og/eller autisme. Disse elevene er representert på de fleste skoler i Norge.

I vårt daglige arbeid i Statped møter vi familier i krise. Barn som er utenfor fellesskapet og har lav livskvalitet. Disse elevene er sårbare for å havne i kategorien ung ufør. For å forebygge dette er det avgjørende at de blir hørt, forstått og det blir tilrettelagt for mestring i skolen.

Ufrivillig

Begrepene i debatten varierer fra skulk, skolevegring og skoleutstøting – i Statped bruker vi ufrivillig skolefravær. Dette fordi vi mener skolevegring antyder at ansvaret for, eller årsaken til fraværet ligger hos eleven. Vi ønsker et systemfokus, da vi møter elever som vil på skolen, men som ikke lenger makter det. Dermed blir skolefravær deres eneste løsning på et systemisk problem.

Elever med ulike nevrodiagnoser har økt sårbarhet for ikke å mestre skolen. De har vansker med de eksekutive funksjonene – «hjernens dirigent», som blant annet styrer evnen til planlegging, konsentrasjon, motivasjon og selvregulering. Dette er funksjoner som er avgjørende for læring. Elevene har ofte sosiale vansker, lærevansker og annerledes sanseopplevelser. Dette sammensatte og komplekse vanskebildet fører til vedvarende høyt stressnivå og manglende mestring i skolen.

Føler at de ikke passer inn

Likevel er de bare barn med de samme håp og drømmer som alle andre. De møter opp første skoledag med sommerfugler i magen og gleder seg til å bli store, til å bli elever, til å lære seg å lese og skrive. Uheldigvis kan det ta kort tid før de opplever manglende mestring både sosialt og faglig. Det kjennes ut som om skolen ikke passer for dem og at de ikke passer for skolen. Dette fører til engstelse, og en følelse av å være mislykket.

Disse elvene blir ofte eksperter på å maskere. De skjuler sitt ubehag på skolen fordi de ikke vil skille seg ut. Hjemme opplever foreldrene et barn som er utslitt etter skolen og gradvis utvikler økende motstand. Skolen ser ofte elevens lærevansker, men de mangler kanskje forståelse for elevens andre utfordringer. Dette kan være alt fra søvn og spisevansker, til rigiditet og lav terskel for stress. Selv om dette ikke nødvendigvis er direkte knyttet til skolen, vil det påvirke elevens muligheter til å lære og være deltaker i det sosiale miljøet på skolen.

Få tak i barnets stemme

Vi erfarer ofte at ingen har snakket med elevene om hvordan de selv opplever skolesituasjonen og hva som stresser dem i læringsmiljøet. Dette var også et tema da vi arrangerte Nordic Conference on School Absenteeism i slutten av mai. Dette er elever det kan være utfordrende å få en god relasjon til. Samtidig er dette elever som er helt avhengig av trygge og nære relasjoner for å kunne sette ord på hva de har behov for. Dette krever tid og tålmodighet.

En måte å bygge relasjon på, er å bruke elevens interesser og sterke sider som inngang, først i samtaler og senere til læring. Vår erfaring er at det er mulig å få kontakt med elever hjemme, selv etter langvarig skolefravær, ved å snakke med dem og lytte til hva de har å si. For å få til dette bør følgende være på plass:

eleven velger arena, for eksempel hjemme foran PC-en eller i stallen

eleven velger hvem han/hun vil snakke med

eleven vet når det skal skje

eleven vet hensikten med samtalen

eleven vet hvor lenge samtalen skal vare

Vår erfaring er at elevene på denne måten opplever seg sett, hørt og tatt på alvor. Ved å ha kontroll på situasjonen klarer de gradvis å sette ord på hva som er vanskelig for dem og de har ofte gode forslag til tiltak.

Ved å ha kontroll på situasjonen klarer de gradvis å sette ord på hva som er vanskelig for dem og de har ofte gode forslag til tiltak.

Veien videre

Arbeidet med å få eleven tilbake på skolen er et felles ansvar mellom ulike instanser. Instanser som har et særlig ansvar for elever med skolefravær, er kommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og naturlig nok skolen. Skole og PPT har et ansvar for å vurdere elevens utbytte av opplæringen. Elever som har høyt fravær, vil i liten grad ha utbytte av opplæringen, dette vil igjen være styrende for om eleven har rett til spesialundervisning.

Vi erfarer at det er nyttig at den sakkyndige vurderingen gir en konkret beskrivelse av eleven og dens behov. Her er det også pålagt at elevens stemme skal bli hørt, og beskrives i hvilken grad det har blitt tatt hensyn. PPT bør veilede skolen, slik at de kan lage et godt undervisningsopplegg. Skolen må stille med egnede voksne, faginnhold og struktur, samtidig må de lytte til elevens initiativ og behov.

Skolen bør legge til rette for læringsaktiviteter som har elevens interesser i sentrum. Det være seg «gaming», akvarier, fisketurer, eller kjæledyr. PPT må i sin sakkyndige vurdering ta stilling om eleven har mulighet til å komme tilbake til en tradisjonell klasseromssituasjon, eller om den har behov for en alternativ arena, et alternativt opplegg eller andre tilpasninger.

Det hjelper ikke å si at man skal tilrettelegge når eleven kommer på skolen. Tilretteleggingen må være på plass på forhånd, slik at eleven makter å møte opp. Eleven må oppleve at skolen tar den på alvor og er et trygt sted å være.

Lytt til eleven

Dette er elever og familier i krise, der skam, dårlig samvittighet og maktesløshet er daglige utfordringer. Elevene er utslitte og mangler håp for fremtiden, men har ofte et ønske om å komme tilbake til en skolesituasjon. Det er opp til PPT og skolen å hjelpe disse elevene inn til en skolesituasjon. Dette fordrer et godt samarbeid i laget rundt barnet – og at barnets stemme blir hørt.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.