Statsminister og partileder Jonas Gahr Støre står nå midt i flere kriser på en gang: Krig i Ukraina, sterk prisvekst, usikre internasjonale konjunkturer og meningsmålinger på et historisk lavt nivå.
Jeg liker ikke å legge stein til byrden, men Jonas Gahr Støre har også skaffet seg selv et problem på Sørlandet: beslutning om å sammenslåingen av Kristiansand, Søgne og Songdalen skal legges ut til ny folkeavstemning. Det betyr at en av landets største kommuner, som for første gang siden 1946/47 har en ordfører fra hans eget parti, har kommet i spill.
Beslutningen er i strid med de signalene som ble gitt i Hurdals-plattformen og kommunen har derfor tatt som gitt at Kristiansand kommune skal bestå i en nåværende form. Beslutningen kommer som lyn fra klar himmel og er blitt mottatt med hoderisting både av kommunens ledelse, av de ansatte i kommunen og deres organisasjoner og av Arbeiderpartiets ledelse både i Kristiansand og i Agder. På forhånd har det ikke vært noen prosesser som kan gi en slik beslutning lokal og regional legitimitet. Det har ikke vært noen drøftinger, verken med kommunens politiske og administrative ledelse, med Kristiansand Arbeiderparti eller Agder Arbeiderparti, med Statsforvalteren (som er tiltenkt en rolle i prosessen, men på forhånd bare er informert gjennom en pressemelding), med de ansattes organisasjoner (som etter Hovedavtalen ville hatt krav på drøfting hvis det var kommunen selv som hadde tatt en slik beslutning). Til alt overmål virker det som om mange av Senterpartiets egne tillitsvalgte stiller seg undrende til vedtaket.
Skisland hadde fortjent et klapp på skuldra av sin partileder. I stedet har han følt seg overkjørt.
En regjering – og et parti som vil ha regjeringsansvar – må ha styrke til å ta vanskelige beslutninger. Men når de tvingende nødvendige beslutninger skal tas, er det stort behov for god argumentasjon og gode prosesser. I dette tilfellet er det vanskelig å få tak i argumentasjonen, og det har ikke vært noen prosesser der de som har vært berørt har hatt mulighet til å delta. Sett utenfra, kan en få mistanke om at beslutningen er drevet fram av en nyutnevnt kommunalminister fra et populistisk parti som har hatt et ublidt møte med virkeligheten. Det er i så fall ikke betryggende.
Beslutningen om å bringe kommunestrukturen i Kristiansands-regionen inn i en ny usikkerhet kan ha store konsekvenser. Faglig sett er nye Kristiansand kommune en god enhet både for spesialisert kommunal tjenesteproduksjon og for samfunnsplanleggingen i bo -og arbeidsmarkedsregionen. Det skal gode argumenter til for å la en slik enhet komme i spill.
De argumentene har vi ikke hørt. Organiseringen av storkommunen var kommet på plass og for de ansatte blir det en ny periode preget av usikkerhet og midlertidighet. I verste fall mener noen en slik periode kan vare helt til 2028. Søgne kommune var før sammenslåingen mer eller mindre lammet av indre politisk og administrative konflikter. Nye Kristiansand kommune har også hatt store politiske konflikter, som ikke har med kommunesammenslutningen å gjøre. Med sin milde overbærenhet har ordfører Jan Oddvar Skisland bidratt til en normalisering av den politiske situasjonen og lagt til rette for en god sammenslåingsprosess. Han hadde fortjent et klapp på skuldra av sin partileder. I stedet har han følt seg overkjørt.
Jeg ser at en såkalt næringslivsleder mener at landsdelen ikke kan vente seg noe av godt fra denne regjeringen. Der tror jeg han tar feil. Gahr Støres regjering har gitt solid støtte både til planene om batterifabrikk i Arendal og omstillingen av oljenæringen i Kristiansand-regionen til havvind. Hvis dette lykkes, kan mange av de levekårsutfordringene som skyldes svakt arbeidsmarked og svak regional økonomi bli mindre. I vårt eget parti er det nok likevel mange som føler at landspartiet gjennom mange år har oversett landsdelen og at det også er en oppfatning som har festet seg blant sørlendingene. At Arbeiderpartiet ikke har funnet plass til noen representant for landsdelen i sine regjeringer siden Jens Haugland gikk av i 1965, bekreftet inntrykket.
Det er noe mer enn en prat på kammerset med ordføreren som skal til.
Det er ikke selve årsaken til den svake stillingen Arbeiderpartiet har på Agder, men gjør ikke situasjonen lettere.
Statsministeren og partilederen har mange store spørsmål hengende over seg nå, men ett av dem er å rydde opp i den situasjonen som er skapt i Kristiansand. Det er noe mer enn en prat på kammerset med ordføreren som skal til. Han må overbevise alle de som har investert tid og krefter på den nye storkommunen om at det er en god og riktig beslutning som er tatt. Hvis han ikke kan det, er den eneste muligheten at beslutningen om ny folkeavstemning blir omgjort.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.