Hvor jeg befinner meg, kommer svært langt ned på min prioriteringsliste den dagen jeg står for tur. Jeg velger absolutt pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og kvalitet foran tilgangen til en gammel nabo.

Økende drifts- og rekrutteringsutfordringer er ikke begreper vi finner på. Det er reelle utfordringer som jeg sitter med hver dag for å ivareta noen av de sykeste i samfunnet vårt. Når vi snakker om nødvendig helsefaglig kompetanse, så er det fordi det er nettopp det som sørger for at noen ivaretar din syke mor, far eller venn på en forsvarlig måte. Ikke den fine hagen. Ikke tilgangen til det som er utenfor omsorgssenteret. Det kommer som et pluss de dagene vi har mulighet til å benytte oss av det.

Jeg savner en tillit fra befolkningen og politikerne til de faglige avgjørelsene som ligger til grunn når administrasjonen innstiller til vedtak. Det blir ikke tatt ut av løse luften. Det er jeg som står med dette daglig, som rapporterer videre oppover i systemet. Tjenesten vår er kjempesårbar. Oppgaven vår i fremtiden med å sikre faglig forsvarlighet, er komplisert, utfordrende og byr på avgjørelser som blir upopulære hos mannen i gata.

Tøffe prioriteringer står for tur, og vi må tenke nytt, organisere oss annerledes. Det er ikke økonomien det står på. Tilgangen til bemanning blir en stor utfordring. Hvor mye bidrar du som frivillig til ditt omsorgssenter per uke? Nemlig! Det er bare å brette opp ermene og innse først som sist at nå må alle mann på banen for å redusere ensomhet, få i gang mer aktivitet og omsorg blant våre eldre.

Og til deg som gjør det: Takk. Vi trenger slike som deg!

Langenes omsorgssenter ble bygd som et bokollektiv, ikke omsorgssenter. Tanken bak var svært god, og grunnprinsippene lever vi etter den dag i dag. Men bygget er ikke tilpasset driften eller de skjøre, syke eldre som får plass på sykehjem i dag og fremover. Tidlig på 2000-tallet kom pasientene inn ved egen hjelp, oppegående. Ingen i rullestol. Ingen brukte heis.

Nå bruker alle rullestol, rullatorer, heis og andre hjelpemidler. Hjelpemidler det ikke er plass til. De som fikk plass her før, er den pasientgruppen som i dag bor hjemme og har hjemmetjeneste.

Da jeg begynte her i 2018, merket jeg stoltheten som lå i veggene, den gode demensomsorgen og alle de fantastiske ansatte som var her. Men i bygget var ikke noe gjort innvendig siden åpningen. Mitt kontor er et tidligere røykerom jeg malte vekk gul tjære i taket på. Her satt beboere og ansatte sammen og røykte før. Og her er poenget mitt. Tidene har forandret seg. Like mye som hvordan eldreomsorgen var den gang. Til hvordan det er nå. Enten vi liker det eller ikke. Tror på det eller ikke.

Men i bygget var ikke noe gjort innvendig siden åpningen. Mitt kontor er et tidligere røykerom jeg malte vekk gul tjære i taket på.

Oppussingen og utvidelsen av bygget som er oppe til diskusjon nå, vil komme på et sted mellom 15 og 25 millioner. Dette er ikke småtterier av investeringer for kommunens minste omsorgssenter. Om jeg tror Søgne kommune hadde hatt midler til å prioritere dette? Våger meg på å si neppe, da millioner nettopp er investert i Kleplandstunet omsorgsboliger.

Kristiansand kommune satte ned en stor arbeidsgruppe i 2021-22 som skulle se på alle mulighetene for Langenes. Alle scenarier skulle opp i dagen i et 30-års, bærekraftig perspektiv.

Alt ble gått igjennom, fra driftsutfordringene som har vært fra mange år tilbake, framskrivninger som viser at det er behov for en dobling i antall heldøgns omsorgsplasser mot 2040. For å oppnå dette er det viktig å bruke kapasitet i eksisterende bygg.

Kommunen tenker langsiktig, ønsker å satse på Søgne, samtidig som vi tenker kortsiktig.

Kommunens ansatte er rågode på det de jobber med, eksperter på fagfeltene sine. Derfor blir jeg oppriktig lei meg og provosert når Langenes omsorgssenter brukes og omtales på en populistisk måte i media, sosiale medier og som i et spill i en mulig oppsplitting av kommunen.

Derfor blir jeg oppriktig lei meg og provosert når Langenes omsorgssenter brukes og omtales på en populistisk måte i media, sosiale medier og som i et spill i en mulig oppsplitting av kommunen.

Er det en ting dere skal være sikre på, så er det at vi alltid jobber for å sikre pasientsikkerheten. Uavhengig av kommune.

Blir det vurdert dit at Langenes om et eller to år ikke er bærekraftig å drifte på sikt, skal ingen være i tvil om at da er hver stein snudd. Det er det beste for pasientene og våre ansatte som veier tyngst. Alltid.

Da må kanskje den vakre hagen vike for den faglige forsvarligheten og økonomien. For denne gang. Men slik det ser ut nå, er det tydelige signaler fra administrasjonen om at det fortsatt er behov for plassene på Langenes omsorgssenter. Men her følger vi de vanlige prosessene for investeringer, og ingen kan love noe før pengene er bevilget av politikerne. Det jobbes på flere plan for å finne en god løsning. Med pasientens beste i sentrum. At Langenes omsorgssenter har størst sjanse for å bli bevart i en storkommune er det ikke tvil om.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.