Vinteren 2019 fikk jeg ta et av de største valgene i mitt så langt. Jeg fikk velge hvilken videregående skole jeg skulle gå på. Jeg var heldig som den gang bodde i Rogaland, som lar elever velge selv hvilken skole som passer best for dem. Den friheten burde alle elever i Agder også få.

Tirsdag skal fylkestinget i Agder vedta ny inntaksordning. Om det ikke blir fritt skolevalg er det først og fremst et tap for elevene.

Utallige årsaker

Nye venner. Et annet miljø. Et bestemt fag, andre fag. Det finnes utallige årsaker til at en elev ønsker å ikke gå på skolen som ligger nærmest. Politikere burde ikke stille spørsmål ved noen av dem, for det er ikke deres hverdag det går utover. For den jenta som ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen, så er det helt avgjørende at hun får velge selv dersom hun skal ha sjans til å gjennomføre. Og for den gutten som trenger det bestemte faget for å få læreplass i en bestemt bedrift, så spiller det en rolle at han kan søke seg dit.

Postnummer knuser drømmer

I dag knuser postnumre drømmene til elever. Fritt skolevalg er den eneste garantien for at alle elevene har mulighet til å søke på drømmeskolen. Uansett hva motivasjonen for å søke den bestemte skolen er, så bør skolesystemet legge opp til at disse elevene får den skolehverdagen de trenger, der de ønsker.

Flere partier ønsker at man skal kunne stemme ved valg når fra man er 16 år, da er det rart at man ikke skal gi dem mulighet til å bestemme hvilken skole de vil gå på.

Å ikke føle seg hjemme hindrer læring

Trivsel er en viktig faktor for å fullføre et skoleløp. I alle klasser finnes det elever som ikke kjenner på trivsel. Det trenger ikke å være mobbing, men behovet for å prøve noe nytt og møte nye mennesker.

Ingen elever bør tvinges til å forbli i de samme miljøene. Fritt skolevalg er muligheten til å velge nærskolen, men også muligheten til å komme seg bort fra et miljø man ikke ønsker å være i.

Valgfrihet gir økt gjennomføring

Rapporter fra Helsedirektoratet viser at når elevene trives på skolen, vil de også oppleve skolen som meningsfull. Høy trivsel vil ikke bare fremme læring, men også hindre frafall. Manglende tilhørighet og lav skolemotivasjon er de viktigste årsakene til svake skoleprestasjoner og frafall.

Økt skoletrivsel vil derfor bidra til forebygging av frafall. Elever som trives, opplever skolen som meningsfull. De vi også legger mer i læringsarbeidet de inngår i. (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Det skal lønne seg å jobbe

Kritikerne til fritt skolevalg vil si at dette rammer skeivt fordi det er karakterer som avgjør hvor en kommer inn. I utgangspunktet bør det lønne seg å legge inn en innsats som fører til at man kommer inn dit man vil. Noen vil kanskje si at dette skaper forskjeller mellom dem som kommer fra ressurssterke familier og de som ikke gjør det. For dem som ikke har forutsetninger for å mestre skolen, og som ikke klarer å fullføre ungdomsskolen med vurdering i alle fag, så finnes det egne ordninger. De kan komme inn på særskilt grunnlag, og de kan få oppfølging.

Å stille krav er en forutsetning for gjennomføring

Det er viktig at vi ivaretar begge parters interesser og behov, og ikke prøver å smelte dem sammen i et system som dekker behovene til begge parter halvveis. En må heller sette inn konkrete tiltak for å hjelpe de sårbare elevene. Når en elev er ferdig med grunnskolen bør det stilles krav til grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og skriving slik at en har gode forutsetninger for å fullføre videregående skole, uansett bakgrunn.

Distriktspolitikk, ikke skolepolitikk

Et annet argument er at karakterbasert opptak kan føre til at folk ikke kommer inn på nærskolen sin og tvinges til å flytte. Men vi må se på tilbudet i fylket, og heller vurdere om det er nok skoleplasser i disse områdene, slik at en ikke tvinges til å flytte. Og hvis det ikke er tilstrekkelig med skoleplasser i et nærområde, så handler det mer om distriktspolitikk enn skolepolitikk. Det er distriktsfiendtlig å ikke ha fritt skolevalg.

Ingen skoler i distriktene kan overleve med kun dem som bor nærmest som søkere. Deres drift er helt avhengig av at også elever fra nærliggende områder søker seg til dem. Hvis målet er at folk ikke skal tvinges til å flytte fra familien eller bygda, må en heller sikre at skolene i distriktene har tilstrekkelig antall plasser til at alle kan komme inn. Men dette bør ikke stå i veien for de i de større byene som har et behov for å velge noe nytt.

Argumentet om at noen skoler ikke vil være levedyktige med fritt skolevalg faller på sin egen urimelighet. Vi skal ikke tvinge elever til å gå på en skole, kun fordi den har få søkere. Da bør man se på hva som gjør en skole populær, og heller lære av dette.

Vi fjerner ikke problemet ved å fjerne karakterene. Vi må ha tillit til at elever vet best selv. Den norske skolen trenger flere motiverte elever dersom en skal få til en økning i gjennomføring. Det får vi ved at de får velge det de selv ønsker.