Henrik Wergelands mangfoldige norske samfunn

Verdier som at alle mennesker er like mye verdt uansett legning, sosial klasse, religion, utdannelse og hudfarge.

Den sørlandsfødte Henrik Wergeland er en representant for disse verdiene. Han er en av de nasjonale helter som jeg selv ønsker å identifisere meg med og ser som et utfordrende og aktuelt forbilde.

Wergeland var en fargerik person som interesserte seg for alt og alle med stor intensitet og innlevelse.

Med stort mot og vilje til rettferdighet tok han opp kampen for de mest utsatte uten tanke for eventuelle personlige kostnader. Wergeland var forfatter, glødende samfunnsdebattant og avisredaktør. De store spørsmålene i livet om kjærlighet og død, religion og historie, identitet og menneskelighet, alt tok han for seg. Wergelands sterke engasjement for nasjonal folkeopplysning, hans empati og toleranse med utsatte grupper inspirerer og utfordrer meg. Han imponerer meg også med kampen mot den statlige diskrimineringen og ekskluderingen av de religiøse minoritetene jødene og jesuittene.

Wergeland var en forkjemper for jødenes sak i Norge og viste stor toleranse i et ungt Norge hvor religiøst mangfold slett ikke var normen. Tanken om at vi skulle akseptere og leve fredelig sammen med mennesker som er annerledes enn oss, var ikke modnet da Henrik Wergeland levde. Vi kan vanskelig forestille oss hvor vanskelig det må ha vært for ham å skulle rokke ved folkets stolthet – den nye grunnloven. Likevel bidro han sterkt ved sin utrettelige kamp med å få opphevet forbudet mot jødenes adgang til Norge. Hans opprørske livsførsel gjorde det nok ikke lettere for ham å vinne fram hos det gode borgerskapet. Hans siste dager var preget av fattigdom og rettssaker og han fikk ikke oppleve at hans kamp ble kronet med seier.

Siden Wergelands tid har aksepten for et religiøst mangfold i Norge blitt større, og om få dager skal vi igjen skal vi feire det frie og mangfoldige norske samfunnet. Men denne friheten kan vi ikke ta for gitt. Noen av oss mottar flyere i postkassene hvor vi blir kategorisert som uhyrer og masseovergripere på grunn av vår etniske eller religiøse tilhørighet. 6. mai i år, bare et par dager før selveste frigjøringsdagen 8. mai, kunne vi se en gruppe som ønsker å fordrive muslimer ut av Norge og deshumaniserende retorikk mot våre muslimske borgere, beskyttet av vår urokkelige ytringsfrihet.

Dette er isolerte hendelser, men ikke sjeldne.

I vår egen by, Kristiansand, har vi kvinner som opplever trakassering på grunn av deres religiøse plagg. Likheten mellom de antisemittiske ideene som Wergeland kjempet imot på 1800-tallet og den voksende fiendtligheten mot muslimer som vi kan oppleve i dag, kaller oss til å holde fast ved Wergelands idealer og fortsette hans kamp for et likeverdig samfunn.

Likevel – la oss ikke glemme at i dag står de fleste av oss for religiøs toleranse på tross av våre uenigheter. Fordi det handler ikke om ukritisk å godta alle religiøse ideer eller avstå fra berettiget og vel begrunnet religionskritikk. Det handler om å ha et åpent sinn for å diskutere både positive og negative sider ved religionene og andre livssyn. Samtidig som vi ikke mistenkeliggjør hverandre og ønsker hverandre vel.

Henrik Wergeland var ingen farlig revolusjonær.

Han var tydelig i sin beundring for selve grunnloven og dens idé der likhet står sentralt. Samtidig kjempet han mot Grunnlovens paragraf 2 som tross likhetsidealene nektet jøder og jesuitter adgang til Norge. Han anså forbudet som en skamplett på denne loven som han ellers elsket.

I dag er det fortsatt behov for kvinner og menn med Henrik Wergelands åpne sinn og toleranse. Som også har hans mot og sterke vilje til å ta opp kampen for de mest utsatte når det er behov for det.

Gratulerer med 17. mai!