Det er vi på Sørlandet som betaler for utenlandskablene

Strømprisene har falt voldsomt fra i fjor sommer. Nå koster energien bare en femdel av det den gjorde for et år siden.

Det lave forbruket om sommeren gjør også at strømregningen føles langt mer overkommelig.

Men det betyr ikke at strømpriskrisen er over. Fordi det fortsatt er store prisforskjeller mellom ulike deler av landet.

I sommer har det også oppstått nye geografiske forskjeller. For nå betaler vi i det sørligste strømområdet langt mer enn folk i vest og øst. Konkret: Vi på Sørlandet betaler nå 84 prosent mer for strømmen enn folk i Oslo og Bergen.

Tidligere denne uka kom oversikten over strømprisene i juli. Vinklingen på NTB-meldingen var av det positive slaget: «Strømprisene for juli har vært så lave at det ikke vil bli utbetalt noe strømstøtte for måneden».

Men tallene for de enkelte regionene viser følgende bilde: I Nord-Norge har abonnentene i juli måned i gjennomsnitt betalt 22 øre per kilowattime. I Trøndelag har prisen vært 29 øre.

Men så kommer det nye: I regionene Vestlandet og Østlandet har prisen vært 37 øre. Mens vi her sør, mellom Sunnhordland og Buskerud, har betalt 69 øre per kilowattime. Nettleie, moms og andre avgifter kommer altså i tillegg.

Vi har blitt vant til at strømprisene i Midt- og Nord-Norge ligger langt under våre egne. Men Europower skriver nå at det aldri før har vært så stor prosentvis forskjell i prisen mellom Sørlandet og henholdsvis Vestlandet og Østlandet.

Det leder fram til følgende spørsmål som våre nasjonale myndigheter bør ha et svar på: Hvorfor skal vi betale nesten dobbelt så mye for strømmen som folk i Oslo og Bergen?

I denne sammenheng er det heller ingen stor gladnyhet at strømprisen har vært så lav at det ikke har blitt utbetalt noen strømstøtte. For nettopp i en slik situasjon blir de urettferdige forskjellene ekstra tydelige.

Den statlige strømstøtteordningen slår inn når strømprisen bikker 70 øre. Da refunderer staten 90 prosent av det overskytende. I juli var altså gjennomsnittet 69 øre. Hos oss. Mens folk og bedrifter i andre deler av landet betaler langt mindre.

Hva er så hovedårsaken? En svært viktig del av svaret er kraftkablene til utlandet.

Olav Botnen, kraftanalytiker i Voltpower Analytics, forklarte tidligere i sommer at Sørlandet er «veldig påvirket av kablene».

Han viste til at kapasiteten på kablene er 5000 megawatt. Det vil si at når de snur fra eksport til import, er det en endring på 10.000 megawatt. Det er mye. Og, som Botnen sa: «Det kan drive prisene fra det ene hjørnet til det andre».

Først og fremst i vår del av landet.

Hva så med alt regnet som har kommet de siste ukene? De har økt fyllingsgraden i magasinene. Hvor mye, kunne vi se i reportasjen i Fædrelandsvennen for et par uker siden. Hovatn i Bygland er et av flere kraftmagasiner i Agder som knapt er til å kjenne igjen fra tørkesommeren i fjor.

Men, som Botnen også forklarte: Dette demper prisene. Men ikke så mye.

Fordi kraftkablene til og fra utlandet går fra vårt strømområde.

Fra vår landsdel.

Kablene har vært heftig diskutert i forbindelse med fjorårets strømprissjokk. Mange kjemper for å skru dem av, i håp om å få mer nasjonal kontroll over strømprisene.

Det er neppe måten å gjøre det på. Det er gode argumenter for at Norge er koplet sammen med Europa. Vi kan eksportere når vi har kraft til overs, og importere når vi trenger det.

Men det er ingen gode grunner til at én landsdel skal betale prisen for kablene.