En historie om Norge

Norge scorer høyt på velferd, best land å bo i, mest tillit og minst forskjeller. Historien om Norge burde derfor være en fin historie å fortelle til en utenforstående.

Men det er ikke helt sånn.

Samtalen ville kanskje gått omtrent slik:

– Akkurat nå rystes vi av en skandale som handler om at mannen til forrige statsminister har handlet aksjer i stor skala mens hun styrte landet. Det betyr at hun sannsynligvis har vært inhabil i flere saker.

– Jøss, er det ikke regler mot dette?

– Jo, strenge regler. Men tydeligvis ikke strenge nok. Mannen til nåværende utenriksminister har drevet med det samme.

– Hæ? De har vel for lengst gått av da?

– Neida, de sitter fortsatt.

– Er det ikke sånn at statsministere og statsråder har ansvar for alt som skjer på deres vakt.

– Jo, det er det de sier i festtalene i hvert fall. Men flere andre statsråder har måttet gå av.

– Javel? Har de handlet aksjer de også?

– Skal vi se. Det er så mange at jeg må tenke meg om. Først måtte Arbeidsministeren gå av på grunn av skattetrøbbel for en gratis pendlerbolig. Så ble det avslørt at Forsvarsministeren hadde innledet et forhold og vært en «seksuell mentor» til en ung kvinne. Så var det Kulturministeren som måtte gå fordi hun hadde gitt viktige verv og posisjoner til nære venner. Sistemann ut var Forskningsministeren. Han hadde kjøpt aksjer. Han kjøpte forsvarsaksjer mens han var statsråd.

– Jøje meg.

– Ja, og ikke nok med det. Midt oppi dette ble en partileder tatt for å stjele solbriller på Gardermoen.

– Er det mulig. Men statsministeren da, han er ren, eller?

– Vel... Det har ikke vært noen greier med han nå. Men foran forrige valg ble det avslørt at han hadde investert deler av formuen sin i fond som investerte i private helseforetak. Altså det partiet hans er mot.

– Pengetrøbbel for både forrige og nåværende statsminister altså?

– Ja, det kan du si.

– Stortingspresidenten måtte også gå av for ikke lenge siden. Hun trakk seg fordi hun var blant stortingsrepresentantene som ble politietterforsket i forbindelse med rot med pendlerboliger.

– For ei suppe.

– Ja, vi er blitt vant til litt av hvert. Det er heller ikke lenge siden en annen stortingspresident måtte gå av. Han måtte gå fordi Stortinget fikk en kostnadssprekk på nesten 2 milliarder kroner på oppussingen av Stortingets egen garasje.

– Er det mer nå?

– Ja, kan jo nevne at forrige regjering, den til Erna Solberg, også hadde sitt å stri med. Hun måtte bytte Justisminister fire ganger. Og Barneministeren måtte gå av på grunn av pendlerbolig-saken.

– I all verden.

– Ja, det kan du si. Og jeg har jo ikke nevnt alle metoo-sakene og sex-skandalene som har rammet norske politikere.

– Hva skjer nå da?

– Ikke godt å si. Mulig økokrim går inn i aksjesakene, men mest sannsynlig stiller de to samme statsministerkandidatene til valg igjen om to år - selv om folk er lei av dette.

– Men velferdsstaten, den lever videre som ingenting har skjedd eller?

– Ikke helt. Alt er dyrere nå. Renta stiger, folk sliter. Og de rikeste folka er sure på formueskatten og stikker til Sveits. Politikerne strever med å komme opp med løsninger og forskjellene øker. Vi har lange matkøer i alle de store norske byene.

– Hæ, står folk i matkøer i Norge?

– Ja

– Det hadde jeg aldri trodd. Men heldigvis har dere billig strøm i hvert fall, dere som har både olje, gass og vann i bøtter og spann.

– Ehh

– Hæ?

– Strømmen er kjempedyr. Særlig for oss som bor her i sør.

– Er det ikke lik strømpris for alle i Norge?

– Nei, Næringslivet og privatpersoner betaler mye mer for strømmen her i sør enn resten av landet fordi vi sender strøm ut av landet fra vår landsdel.

– Nei, nei, det kan ikke være mulig. Gjør ikke politikerne noe med dette?

– Nei

– Hæ? Hvorfor løper dere ikke ut i gatene og demonstrerer?

– Det er vel fordi vi har så høy tillit til politikerne våre...