Jeg er så lei. Jeg er så lei av menn som føler seg berettiget. Jeg er så lei av å få høre at jeg «ber om det». Jeg er så lei av å føle meg utrygg og liten.
Julaften 2020 får jeg en «sveipenotis» på Tinder. Det vil si at jeg ikke har likt denne personen tilbake, før han sender meg en melding.
«Har du sett noe så utrulig deilig! Skulle gjerne kost litt med den deilige kroppen der! Lyst til å skrive litt?»
Det har jeg ikke, så jeg sveiper denne personen bort fra skjermen min.
Ikke mange minuttene etterpå tikker det inn en melding på Facebook.
«Hei. Så deg på Tinder. Synes du er så sykt vakker! Lyst til å bli kjent? Skrive litt?»
Først fem ubesvarte anrop. Så hagler det inn med tekstmeldinger. Jeg svarer ikke på noen av dem
Jeg synes det er litt ubehagelig at denne mannen nå har søkt meg opp på Facebook, så jeg velger å blokkere brukeren, for å slippe å få flere meldinger, trodde jeg.
Plutselig eksploderer mobilen min. Først fem ubesvarte anrop. Så hagler det inn med tekstmeldinger. Jeg svarer ikke på noen av dem.
Nå begynner jeg å bli ordentlig redd. Denne mannen har nå gått til det skrittet og søkt opp telefonnummeret mitt, og jeg vet godt at informasjonen om hvor jeg bor finnes på samme sted. Jeg ringer politiets sentralbord for å spørre om råd. Damen i andre enden av røret anbefaler meg å blokkere på alle plattformer han prøver å nå meg, og hvis dette ikke slutter, anbefaler hun meg å anmelde. Hun forteller meg at dette dessverre er utrolig vanlig. Deretter ønsker hun meg en fortsatt fin julaften.
Jeg er så lei av å blir fortalt at jeg bare skal overse det. Det er vanskelig å bare overse at en tilfeldig sint mann ringer, og ringer, og ringer. Det er vanskelig å bare overse, etter ti år på internett, hvor folk skal ha en mening om meg, som på langt nær er en offentlig person, eller en som lever av å eksponere meg. Jeg tør ikke tenke på hva influencere opplever, når jeg som «vanlig person» får så mange uønskede tilbakemeldinger. Det som skremmer meg er hvor utrolig vanlig dette er.
Jeg er så lei av menn som føler seg berettiget. Innboksen min er full av menn som har en mening om hvordan jeg burde se ut, hver eneste dag. Menn jeg aldri har snakket med.
Jeg er så lei av holdninger og «humor» som gjør at barn sier «du er tjukk» fremfor «hei» når man sees, fordi voksne rundt dem kommenterer jo på utseendet til andre. Så hvorfor skulle ikke de?
Jeg trenger ingen sympati for hva folk sier til meg. Jeg vet at jeg faktisk er en rå dame. Jeg får til alt jeg vil, og jeg får det til helt alene. Sånn har det vært lenge, og sånn kommer det til å være resten av livet. Jeg er ikke redd for å si min mening, eller å ta plass. Folk blir provosert enten jeg snakker, eller ikke.
«Du er søt, men vær så snill å gå ned i vekt» fra en person jeg ikke aner hvem er. «Du må aldri klippe deg, du er for stor til å ha kort hår. Jeg liker at du er så stor altså», fra en gutt som prøvde å få til en date.
Jeg er så lei av menn som føler seg berettiget. For alt du som utenforstående vet, kan de kiloene ekstra jeg har komme av en spiseforstyrrelse. For alt du vet kan det være jeg akkurat har ødelagt ryggen fordi jeg trener så mye, eller at jeg spiser under 1000 kalorier om dagen. Hvem er du til å dømme, og fortelle meg hva jeg burde og ikke burde, for å være tilfredsstillende for dine øyne. Jeg er så lei.
Jeg vet at dette ikke gjelder alle menn. Under kvinnedagen 8.mars fikk jeg meldinger fra flere menn som jeg ikke trodde jeg skulle få melding av, og hver dag opplever jeg ting som gir meg troen på at det finnes bra menn der ute.
Jeg gleder meg til pandemien roer seg så jeg kan bli kjent med enda flere. Jeg bare er så lei akkurat nå. Lei av menn som «vet bedre». Lei av menn som forkler seksuell trakassering som flørting.