Theis Salvesen

4658 TVEIT

24. april 2013

Presteforeningen

Takk for meg

Jeg sitter her og tumler med selvangivelsen. I 2011 tjente jeg 535.000 og i 2012 515. Forklaringen på nedgangen vet jeg jo. Jeg sluttet som mekler i seperasjonssaker. Så tenker jeg at jeg jo har lønnstrinn 60. Hvor mye er det? Jeg tar meg en tur på nettet og finner at det er 493.000. Igjen finner jeg en forklaring. To beredskapsvakter og telefongodtgjørelse tilsvarer den differansen. Så fortsetter jeg på nettet og ser at lønnen min tilsvarer adjunkt med opprykk etter 16 års ansiennitet. Det er da jeg tenker: Dette gidder jeg ikke mer.

Da jeg begynte som sokneprest i Ibestad i 1982, var det slik at vi fulgte lektorenes stige. I tillegg hadde vi en god kontorgodtgjørelse og symbolsk pris på leie av prestegården. Alt dette er nå borte. Ingen frynsegoder, og skulle vi holdt tritt med lektorene, ville vi i dag hatt 565.000 i grunnlønn ++

Apropos +. Kjæresten min i en mannsalder, er sykepleier. Hun var på jobb tre dager i påsken. Hva det ga utslag på lønnsslippen: Imagine. Vi får null. Så undersøker jeg hvordan prester stilles i forhold til organister, og blir klokere. På bevegelige helligdager får en organist med min lønn kr 361 ekstra pr time. Jeg har det roligere i Tveit enn i Valle og Bykle, som jeg betjente i atten år. Det hadde jeg hvert år ca. 120 slike timer. Men mens organisten kunne cashe ut 43.000, får vi null. I tillegg har de et T— tillegg for ubekvem arbeidstid på 16.000. Vi har mer ubekvem arbeidstid, men får null. Altså mener jeg at jeg burde hatt 565+43+16= 624 tusen. Og jeg kan ikke forstå at noen kunne være uenig i dette.

I dag har ikke prestene lønnsstige, men spenn. Det går fra 54 til 78. Så har jeg da vært prest i over tretti år, og i all beskjedenhet, en drita god og billig (ikke en sykedag) en, men har altså bare kommet meg en tredjedel på vei mot toppen.

Jeg elsker å være prest. Men jeg tok i sin tid forbehold om at det kunne endre seg. Derfor tok jeg to avdelinger på juss og sosialøkonomi grunnfag. Bare for at jeg da kunne søke en jobb utenfor kirken uten at noen kunne le av søknaden. Jeg blir. Med lesedager og eksamensdager fikk jeg femten dagers permisjon, til sammen. Seksti vekttall. Tre års normert studietid. Men det var lite entusiasme å hente hos Pf. Jeg søkte bokstipend. Avslag. Jeg ba om at tre års normert studietid kunne gi lønnsansiennitet. Avslag. Enn søkeransiennitet. Ingenting. I Pfs system er det kompetansekart, modulsystem i etterutdanningen som teller. Da skal man ha en haug med permisjonsdager og når utdanning er fullført ligger det an til lønnsøkning.

I noen saker har jeg henvendt meg til Pf for å få hjelp. I 1990 utførte jeg 100 timers vikararbeid i Bygland. Lønnen var brutto 1690. Jeg ordnet opp på egenhånd og fikk ny praksis. I 2004 hadde jeg en studiepermisjon og var mye på reise. Jeg ringte Pf og spurte om jeg kunne trekke fra noen utgifter på skatten. Juristen svarte at det visste hun ikke og kunne ikke prioritere å undersøke det. Jeg konsulterte en advokat og fikk 70.000 i fradrag. I 2009 var jeg leder av lokalkomiteen Pfs generalforsamling i Kristiansand. Jeg ytret som et av kompensasjonsønskene at jeg kunne tenke meg at Pf så på urimeligheten av at når jeg meklet tok biskopen 300 av de 900 jeg fikk pr time i ekspedisjonsgebyr. Men, neida.

To av mine venner forbrøt seg. De fikk velfortjente dommer. Men ikke noe hjelp fra Pf. Da Stein ble biskop i Agder fikk han tildelt en leilighet til nesten 9.000.000 av OVF. Det medfødte et forferdelig leven. Og så kom det ikke et ord fra Pf om hvordan boplikten virker.

Etter snart førti års medlemskap i Presteforeningen er det på tide å si farvel. Jeg har vel på den tiden betalt inn godt over 200.000 2013-kroner i kontingent. Meg ihukommes en platetittel av Dire Straits: Money for nothing.

Lykke til videre. Jeg melder meg inn i cabinforeningen til Ryanair.

Theis Salvesen