Inga Marte Thorkildsen (SV) har et brennende engasjement for barn. Det er bra. Vi trenger en barneminister med glød og omsorg for de små, ikke minst for den delen av de yngste som vokser opp under forhold preget av omsorgssvikt og overgrep.

Men våre fremste politikere må også ha med seg mye annen ballast for å kunne oppfylle sine roller. En helt grunnleggende del av en slik ballast er en inngående kjennskap til og forståelse av maktforedelingsprinsippet i et demokrati. Her har vår nyutnevnte statsråd tydeligvis feilet grovt, om enn før hun ble statsråd.

Ifølge Dagbladet skal Inga Marte Thorkildsen har blandet seg inn i en politietterforskning av en påstått incestsak. Mens hun var stortingsrepresentant tok Thorkildsen i fjor sommer direkte kontakt med en politietterforsker og ba om nye avhøre av et barn, som barnets mor mente var utsatt for overgrep fra farens side.

At en representant for den lovgivende eller utøvende delen av statsmakten forøker å påvirke den dømmende delen er uakseptabelt.

Saken hadde da i flere år versert for domstolen i flere år som en barnefordelingssak. Politiet henla anklagene om overgrep mot barnet. Thorkildsen skal ha reagert på denne henleggelsen og ba i august i fjor politiet i Søndre Buskerud politidistrikt gjennomføre et nytt avhør av barnet. Etterforskeren som mottok henvendelsen, avviste den.

Overfor Dagbladet forklarer Thorkildsen henvendelsen med at barnet burde fått anledning til å forklare seg på et lokalt barnehus. Dette fordi barnehuset tilbyr et tverrfaglig team med helsekompetanse, og fordi den daværende stortingsrepresentanten var bekymret for barnets helse. Hun bedyrer at hun aldri ville gjort noe tilsvarende som statsråd.

Thorkildsens handlemåte er svært alvorlig. Uansett motiv må en politiker på det nivået kjenne til og respektere skillet mellom den lovgivende, utøvende og dømmende delen av statsmakten. Denne maktfordelingen er helt grunnleggende for et fungerende demokrati. At en representant for den lovgivende eller utøvende delen av statsmakten forøker å påvirke den dømmende delen er uakseptabelt.

I stedet for å forsøke å forsvare sin handlemåte burde Inga Marte Thorkildsen beklage den.