I helgen var det landsmøte i KrFs ungdomsorganisasjon. Der var to av stridsspørsmålene Israel og ekteskapsloven. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Og det viser problemene KrFU og dermed KrF står overfor.

Les også:

For de gamle kampsakene fenger ikke lenger. Kamp for Israel og for ekteskapet mellom mann og kvinne var lenge en del av KrFs og KrFUs sjel. Men før ungdomspartiets landsmøte gikk landsstyret, organisasjonens nest høyeste organ, inn for å utelate omtale av Israel i programmet. Og for å støtte den nye ekteskapsloven.

Mange i den gamle garde følte seg antakelig like «djupt såra og vonbroten» som gamle Kjell Bondevik gjorde da han følte seg ført bak lyset av Sp i regjeringsforhandlingene i 1971. Og ikke bare den gamle garde. Tove Welle Haugland er en del av et konservativt ungdomsmiljø som kjemper for å beholde standpunkter som stadig flere velgere — også i KrF - ser på som reaksjonære. Denne leiren har også støtte i viktige kretser på Sørlandet. Ledelsen i bystyregruppa i Kristiansand, med Jørgen Kristiansen og Grete Kvelland Skaara i spissen, står for de samme grunnholdningene. Og stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan hadde kamp mot ekteskapsloven som en av sine kampsaker før sist stortingsvalg.

Men de er på defensiven. I et stadig mer sekulært samfunn blir det stadig vanskeligere for et parti som kaller seg kristelig. Mange velgere som kaller seg det samme, stemmer på andre partier. Og svært mange velgere tar det som en selvfølge at lover og regler skal utformes universelt og gjelde for alle, uavhengig av den enkeltes seksuelle legning.

Tilbake står et parti uten mange andre vinnersaker. Der en del av medlemmene ikke ser noe poeng med hele partiet hvis det ikke skal stå fast på de tradisjonelle kjernesakene. Mens en annen del av medlemmene ikke ser noen fremtid for partiet hvis det ikke tilpasser seg den nye tid.

I denne spagaten kjemper KrF en stadig vanskeligere kamp for å overleve som et riksdekkende parti.