I sin argumentasjon for dette utelater de imidlertid et meget viktig element som jeg her vil påpeke. De skriver at avansert helsehjelpgis i sykehusenes poliklinikker og pasientene sendes hjem samme dag. Dette krever at kommunene både har ressurser og kompetanse til å gi dem et trygt tilbud med god kvalitet. Det som imidlertid er et faktum at med Helsereformen og Samhandlingsreformen som ble innført under Stoltenberg betraktes nå pasientene mer som økonomiske enheter med en standardisert kostnad enn som pasienter av kjøtt og blod.
Finanskonsulenter har inntatt helsevesenet med bedriftsøkonomiske kalkyler for hver produktenhet (før kalt pasient) med avviksanalyser på det meste.
Leger og sykepleiere har klaget høylytt over at de må utføre mer papirarbeid og får mindre tid til pasientene. I dette bedriftsøkonomiske systemet som Helsereformen og Samhandlingsreformen representerer blir produktenhetene (pasientene) skrevet ut for tidlig fra sykehusene til vedkommendes kommune hvis ikke kommunen skal betale sykehuset dyrt.
Erfaringene viser at produktenhetene (pasientene) er for dårlige når de skrives ut fra sykehuset, og at kommunen ikke har hverken ressurser eller kompetanse til å følge dem opp forsvarlig.
Resultatet blir at de nesten umiddelbart blir sendt tilbake til sykehuset. Det er ikke større kommuner som er løsningen for bedre helsehjelp, men en endring av systemet ved å avskaffe Helsereformen og Samhandlingsreformenog gå tilbake til det gamle systemet og betrakte pasienter som pasienter.
Det nåværende systemet er det bare finanskonsulenter og helsebyråkrater som har tjent på, og i hvert fall ikke pasientene. Staten har heller ikke spart penger, heller tvert om. Jeg vil anbefale alle som er interessert i norsk helsepolitikk og pasientbehadling å lese overlege Eli Bergs glimrende bok «På helsa løs» om erfaringene fra AHUS, om den bedriftsøkonomiske tankegangen som nå har spredd seg som et virus angående behandling av pasienter i norsk helsevesen.