Regjeringen vurderer å åpne for oljeboring i et sårbart havområde. På landsiden deler politikerne seg i to leire. De som hilser nye arbeidsplasser velkommen. Og de som frykter for fisket og den sårbare kyststripen. Debatten blir hissig. Og alle gjør det de kan for å påvirke regjeringen før den bestemmer seg.
Å, nei. Sånn gjør vi det ikke her. Det får de drive med i Lofoten.
I stedet sitter vi stille og lurer på om det blir noe av den oljeletingen som det har vært snakket så mye om: Det må vel snart tas en avgjørelse?Og det gjør det. Trolig allerede i løpet av våren. Da veier Miljøverndepartementet opp balansen mellom argumenter for og mot, som er lagt på bordet av andre enn de som er satt til å representere oss som bor her.
Svarene til ordførerne i den lille ringerunden vi har gjort, er direkte nedslående. Jeg vet ikke hva som er verst. At Søgne, som skryter av å ha 1229 holmer og skjær i landets mest fantastiske skjærgård, har hatt saken til diskusjon, men bestemte seg for ikke å sende noen høringsuttalelse. Eller at ordføreren i Farsund, kommunen som huser landets mest berømte og langstrakte sandstrender på Lista, ikke kjenner til forvaltningsplanen for Skagerrak.
Er det så mange år siden oljetankeren "Fjord Champion" eksploderte og havnet på et skjær ved Uvår? Hvor er miljøengasjementet og kampen for å verne den unike kysten?
Eller på motsatt side; har vi et variert nok næringsliv, slik at vi ikke trenger den oljevirksomheten som sterke krefter i andre deler av landet kjemper med nebb og klør for å få, med tilhørende arbeidsplasser og oppdrag til lokal industri?
I den grad det er meninger om disse spørsmålene blant våre lokale folkevalgte, kom de aldri regjeringen for øre før den fatter sin beslutning. Så hva svarer miljøvernminister Bård Vegar Solhjell når statsminister Jens Stoltenberg spør ham hva de på Sørlandet mener om dette spørsmålet?
Skal han svare ærlig — og dekkende - må det bli "vet ikke".