De tre partilederne har satset på erfaring og forutsigbarhet. Rent fagpolitisk er det derfor et uhyre sterkt team som utgjør den nye regjeringen.Med få unntak har samtlige statsråder solid rikspolitisk erfaring, og de fleste stiller også med betydelig fagpolitisk innsikt på de områder de er satt til å styre. Overraskelsen var at Høyre valgte å satse på professor Victor D. Norman som arbeids— og administrasjonsminister. Han er satt på som regjeringens «rasjonaliseringsminister», og får hovedansvaret for å realisere regjeringens høye ambisjoner om omstilling og fornyelse i det offentlige.Professor Norman har i en årrekke holdt en høy profil som kritiker av ineffektiviteten i den offentlige forvaltning og i skrift og tale gitt anvisninger på hvordan det er mulig å rasjonalisere og forenkle forvaltningen. Utfordringen nå blir om hans teorier lar seg gjennomføre i praksis, med et tregt byråkrati og et endringsuvillig Kommuneforbund å hanskes med.Som ventet fikk Ansgar Gabrielsen stillingen som næringsminister, et fagområde han har arbeidet med de siste fire årene i Stortinget. Det er en utnevnelse som trolig vil bli godt mottatt i næringslivet på bakgrunn av hans innsats i næringskomitéen. Han blir Sørlandets eneste statsråd, men som vi har skrevet tidligere har landsdelen fått en nær optimal politisk uttelling med Jon Lilletun i den viktige rollen som parlamentarisk leder for KrF.Høyre har toppet regjeringslaget sitt, og det innebærer at regjeringen har fått et klarere og sterkere Høyre-preg enn hva de ti ministerpostene alene skulle tilsi. I tillegg til å ha lagt beslag på tunge fagdepartementer som utenriks, finans, utdanning, sosial, næring og kommunal, er det svært sterke navn vi finner på Høyres regjeringsliste. På lenger sikt vil dette Høyre-preget kunne skape problemer for KrF og Kjell Magne Bondevik i forhold til deres egne velgere. Og opposisjonen vil vite å utnytte dette poenget i tiden fremover.Vi vil tro at rent fagpolitisk vil den nye Bondevik-regjeringen bli en av de sterkeste regjeringer vi har hatt i Norge i nyere tid. I så måte er det en slitesterk regjering. Det er fagstatsråder som neppe kommer til å blamere hverken seg eller regjeringen, slik vi har sett tilfeller av i andre regjeringer de siste årene. Slitasjen vil først og fremst oppstå gjennom de politiske friksjonene mellom de tre samarbeidspartiene innad i regjeringen og i deres forhold til Fremskrittspartiet.