På 1800-tallet hadde vi indirekte valg til Stortinget via et valgmannskollegium i likhet med det amerikanske presidentvalget. Fra 1905 til 1920 praktiserte vi flertallsvalg i enmannskretser. Og fra 1920 har vi hatt forholdstallsvalg, hvor partienes representasjon på Stortinget skal tilnærmet stå i forhold til deres stemmetall på landsbasis.Den siste store valgreformen fant sted i 1952 da bondeparagrafen, som sørget for at by— og landistrikter valgte hver for seg, ble opphevet. Samtidig gikk man også over til en annen utregningsmetode for mandatfordeling. Og foran hver valgreform har de politiske partiene kalkulert vinning og tap for eget parti i forhold til den eksisterende valgordning.Det kommer de politiske partiene også til å gjøre nå etter at Valglovutvalget har levert sin innstilling om ny valgordning til Stortinget og kommunestyrene. Den vesentligste endringen når det gjelder forslag til ny valgordning til Stortinget, er at antallet rene distriktsrepresentanter reduseres til 150 og antallet utjevningsmandater utvides fra 8 til 19. Det betyr at Stortinget utvides fra 165 til 169 mandater. Sistemandatet i hvert fylke blir utjevningsmandat, beregnet på grunnlag av partienes samlede stemmetall på landsbasis.På grunnlag av et finurlig regnestykke basert på fylkenes innbyggertall og geografiske areal har man også omfordelt mandatfordelingen på fylkene for å skape et bedre samsvar mellom det faktiske befolkningstallet i hvert fylke og antallet stortingsrepresentanter. Det fører til at enkelte fylker får redusert sin stortingsrepresentasjon, mens bl.a. Vest-Agder øker mandattallet fra fem til seks. En underlig bieffekt av valglovutvalgets regneformel er imidlertid at Finnmark, som i dag er ekstremt overrepresentert på Stortinget i forhold til folketallet, får økt sin representasjon ytterligere.Men sett under ett er det et veloverveid og velbegrunnet forslag til ny stortingsvalgordning som nå fremmes, også fordi det legger opp til større velgerinnflytelse på personsammensetningen til Stortinget.Da tror vi det vil bli større strid om forslaget til endringer i kommunevalgordningen, hvor utvalget har fulgt opp forsøket fra Kristiansand ved valget i fjor og foreslår at adgangen til å stryke kandidater på listene oppheves. Dessuten foreslår man å oppheve ordningen med å føre opp kandidater fra andre lister og å begrense partienes forhåndskumuleringer.Som kjent førte forsøket i Kristiansand i fjor, hvor adgangen til å stryke kandidater på listene ble fjernet, til en omfattende offentlig debatt, både i forkant og etterkant av valget. Og den evaluering som ble foretatt i ettertid blant velgerne, kan på ingen måte tas til inntekt for at forsøket var vellykket. Derfor vil vi tro at de nevnte endringer i kommunevalgloven vil bli gjenstand for politisk strid.