Det er Senterpartiets lodd i det politiske liv å være i denne situasjonen. Med unntak for de gangene EU-saken dominerer sakskartet, sliter det tidligere Bondepartiet med å finne seg til rette blant velgerne. Det skyldes at samfunns— og bosettingsutviklingen ikke går Senterpartiets vei.Det er derfor ikke unaturlig at mange av partiets forslag går ut på å demme opp for eller snu den rådende utviklingen. Derfor er det også, som partiavisen Sentrum ikke unnlater å nevne, blitt et dyrt programforslag fra nestleder og komitéleder Åslaug Haga og hennes folk. Som vanlig argumenteres det fra Senterparti-hold med at partiets program vil gi en investeringsprofil som med årene vil gjøre landet billigere å drive.Det er en påstand vi betviler, og som det heller ikke skal bli særlig lett for Senterpartiets ledelse å føre sannhetsbevis for. For så sentralt kommer partiet ikke til å sitte etter valget neste år at det får gjennomslag for hjertesakene sine fullt ut. Det er dessuten et spesielt trekk ved Senterpartiets programposter at de gjør seg bedre i opposisjon enn i posisjon. Det fikk ikke minst Odd Roger Enoksen og Per Olaf Lundteigen merke i sin tid i Kommunal- og regionaldepartementet. Det var ikke mye annerledespolitikk de maktet å fabrikkere på de to og et halvt år Senterpartiet bestyrte den regionale utviklingen på laget til Kjell Magne Bondevik.Nå kaster partiet fram flere forslag som vil møte skepsis både i Arbeiderpartiet og i de to andre sentrumspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Partiet vil ha en samlet kulturlov, det vil ha gratis riksveiferjer, det vil opprette et eget kollektivdirektorat, det vil senke delingstallet i grunnskolen, og det vil øke pressestøtten. I tillegg vil partiet arbeide for så desentraliserte løsninger som mulig når det gjelder skole og sykehusstruktur. Det vil også grunnlovsfeste bruk av rådgivende folkeavstemning.Derimot er programkomiteen ikke blitt enig om det skal settes bom for yngling av ulv i Norge. Men der tipper vi at partiet raskt finner fram til et standpunkt når programforslaget sendes ut i partilagene. Der er meningene om ulv glassklare.Det er ikke tvil om hvor Senterpartiet har hjertet. Det ligger på bygda og i landbruket. Ikke noe navneskifte kan forandre på det, selv om det nå er over 40 år siden navneskiftet fra Bondepartiet til Senterpartiet. Problemet er at partiet også må forholde seg til statsfinansielle realiteter, i alle fall om det skal i regjeringsposisjon. Det er spennende nok med en programdebatt, men vel så spennende vil det være når partiets permitterte generalsekretær, Kjell Dahle, snart kommer tilbake fra studiepermisjon for å skrive oppfølgeren til Lundteigens og Anne Grimsruds bok «Annerledeslandet». Kanskje han kan bidra til å gi mer realisme til partiets programønsker?