Det har da også regjeringspartiet forstått, for i går var nestlederen i Stortingets samferdselskomité, Ola Røtvei, (Ap) kommet til Kristiansand og Bjørndalssletta for å forkynne det glade budskap til egdene om mer penger til vei. Onsdag kommer samferdselsminister Terje Moe Gustavsen for å la seg sole i glansen fra et statsbudsjett som etter alt å dømme går i samme lei.Det er Agders tur til å få de store investeringene nå, og det er i seg selv oppsiktsvekkende at landsdelen som alltid har stått bakerst i køen nå endelig får et napp i det store fordelingsspillet. Det er mange som skal ha æren for det som nå skjer. Ingen bør spesielt nevnes, for denne utgaven av Nasjonal Transportplan er svennestykket til det overgripende regionale samarbeid som har vært drevet i denne landsdelen de siste tiåret.Nå ser vi at det nytter. Det går en klar tråd fra de mange prosesser som har vært kjørt i kommuner, fylker, partier og interesseorganisasjoner gjennom Agderrådet, Agderbenken og Stamveiaksjonen til den innstillingen om satsing som nå foreligger. Blir denne transportplanen fulgt opp i de kommende års statsbudsjetter, betyr det at landsdelen settes i stand til å møte fremtiden på en helt annen måte enn vi hittil har måttet innstille oss på.Men i de årlige budsjettprosessene ligger også den store ukjente. Erfaringene fra tidligere års veiplaner er dårlige. Store vyer er blitt hakket opp til rester og ofret på innstrammingens alter når rikspolitikerne skulle skaffe midler til mer presserende formål. Slik kan det gå nå også, men vi melder oss likevel på med en gnist av håp om bedring. For det første representerer forslaget om å gjøre forsøk med private anleggs— og driftsorganisasjoner et skritt i riktig retning. Dernest må Stortinget snart også diskutere mer forpliktende prosjektbevilgninger ved store investeringer. Det går ikke som nå, å la satsingen styres av de enkelte års budsjettinn- og utfall.Vi må heller ikke tro at den regionale dragkampen om investeringsprofilen er slutt. Det er på mange måter en litt atypisk transportplan som er presentert. Når det så klart pekes på Østlandet og Sørlandet for veisektoren, vil det helt sikkert tirre den velsmurte distriktslobbyen på Vestlandet og i Nord-Norge. Det må vi ta, og det må vi møte.Transportplanens usikkerhetsmomenter er kollektivsatsingen og Kjevik. Vi hadde ventet mer forpliktende og konkrete signaler til Kristiansands bussmetroprosjekt. Men der har kanskje samferdselsministeren noe på lur til uken? Og når den regionale luftfartsstrukturen skal saumfares, forventer vi at det satses sterkt på Kjevik. Flyplassen er vårt knutepunkt til resten av landet og til utlandet.