Mye har skjedd i utdanningssystemet de to siste tiårene. På 1990-tallet fikk vi studenteksplosjonen i høyere utdanning. På 2000-tallet har vi satset på Kunnskapsløftet og på å motvirke frafall i videregående skole. Dette er viktig og riktig. Men nå må vi rette fokus mot utdanningssystemets stebarn, nemlig etter— og videreutdanning (EVU).

På midten av 1990-tallet fikk alle arbeidstakere en lovfestet rett til etter- og videreutdanning, og det ble det åpnet for opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse fra arbeidslivet. Siden har lite skjedd. Nå er det på tide å diskutere hvordan en ny giv og en ny satsning skal legges opp og gjennomføres.

NODE-klyngen i Agder sysselsetter cirka 8000 ansatte og omsetter for om lag 40 milliarder kroner i året. Vi består av 53 bedrifter innen olje- og gassnæringen og ser hver dag at innovasjonstakten og kompleksiteten i det globaliserte næringslivet er så høy at en fullført grunnutdanning aldri vil kvalifisere for et helt yrkesliv, selv ikke på masternivå. Disse kvalifikasjonene sikres bare gjennom løpende påfyll av ny og oppdatert kunnskap.

Både Europa og USA sliter tungt økonomisk. Noen mener at krisen skyldes overdreven finansakrobatikk (finanskrisen), andre at mange har levd over evne (gjeldskrisen). Mye tyder likevel på at Vestens kanskje største utfordring er at vi er i ferd med å tape innovasjonskappløpet mot de fremvoksende asiatiske tigrene. Selv om vi her til lands er mindre rammet av krisen enn de fleste, er dette likevel noe vi bør merke oss.

Norges konkurransefortrinn på den globale arenaen er at vi har noen viktige råvarer og noen avanserte og spesialiserte kompetanseklynger, blant annet innenfor olje- og gass. NODE er en slik. Her konkurrerer vår konsentrasjon av kompetanse på toppnivå i en global verdikjede.

Våre konkurrenter, ikke minst i Asia, satser imidlertid enormt på utdanning og forskning og utvikling (FoU). Det gjør at innovasjonshastigheten og kompleksiteten øker for hver dag som går, også i våre næringer. Siden vi ikke kan møte denne konkurransen gjennom et lavere lønnsnivå, vi må ligge i kompetansefronten. Det fordrer ikke bare en god grunnutdanning, men også en systematisk satsing på etter- og videreutdanning.

På Sørlandet har vi allerede et meget godt samarbeid med våre lokale utdanningsinstitusjoner – både om fagutdanninger, og på bachelor- og masternivå. Nå trenger vi et tilsvarende fokus på etter- og videreutdanning. EVU i dag er utdanningssystemets stebarn og vi må få plass et mye tettere samarbeid mellom næringslivet og utdanningssystemet enn vi har hatt til nå.

På mange områder ligger vår kompetansebaserte industri foran akademia. Det er derfor viktig at EVU-lærerkreftene ikke utelukkende er de samme som gir grunnutdanning. Vi må både trekke veksler på lærerkrefter fra industrien og fra internasjonale toppinstitusjoner. Her gir nye undervisningsformer, som e-læring og webbasert opplæring, uante muligheter.

Kjære Tora Aasland og Kristin Halvorsen. Dere er ministre for forskning, høyere utdanning og skole. Men dere er kanskje også de viktigste næringsministrene vi har. Kan ikke dere ta initiativ til å etablere en dialog mellom myndigheter og næringsliv for å kartlegge de reelle behovene for EVU? Og kan vi ikke sammen få på plass insentivstrukturer for satsingen som både lærestedene, bedriftene og arbeidstakerne mener er attraktive?

Det er fremtiden til norsk industri og næringsliv vi snakker om. Det er ikke minst vi på Sørlandet avhengige av. Skal vi fortsatt spille i den globale toppdivisjonen, må vi hele tiden ha de best kvalifiserte og mest kompetente medarbeiderne. Vi kan derfor ikke nøye oss med fagbrev, bachelor- og mastergrader. Vi må ha påbyggingsmoduler på dette, og vi må ha systematisk oppdatering og tilførsel av ny kunnskap. Vi må rett og slett satse mye mer på EVU!