Jødiske barn opplever å bli kalt «jødesvin» og «jødefaen» av muslimske barn, kommer det fram i NRKs nyheter. En jødisk mor forteller at hennes sønn har fått høre at alle jøder skal drepes og at han selv skulle skytes, fordi han var et «jødesvin». Da moren tok opp drapstrusselen med læreren fikk hun høre at «dette er noe som skjer med oss alle». Lærere og rektorer tør ikke ta tak i jødehets, hevder NRK.

I flere år har jeg jobbet som redaktør for bøker inn mot høyere utdanning. Ett spesielt fokus har vært på bøker inn mot lærerutdanningen i faget Religioner, livssyn og etikk, gjerne forkortet til RLE-faget. I de siste årene har jeg også vært redaktør for et større læreverk i RLE inn mot grunnskolen, fra 1. til 7. trinn.

La meg innledningsvis slå fast en ting, på sitt beste er RLE-faget løsningen for å få til en ønsket utvikling av et samfunn hvor det hersker gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.

RLE-faget i lærerutdanningen har røtter i kristendomskunnskap, teologi, religionsvitenskap, filosofi samt en rekke samfunns— og kulturfag. RLE er tverrfaglig og har fram til 2010 vært et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Slik kan allmennlæreren bidra til å skape forståelse og respekt for andre religiøse og kulturelle tradisjoner. Og dermed har lærere et grunnlag i jobben med å fremme toleranse og fredelig sameksistens. Men høsten 2010 tar dette, sørgelig nok, slutt. Den nye lærerutdanningen som trer i kraft prioriterer matte og norsk og reduserer RLE til et valgfag for fremtidens lærere.

Heldigvis skal alle elever i grunn- og videregående skole fremdeles ha RLE. Et spørsmål vi bør stille oss er imidlertid: Hvem skal undervise i RLE-faget når fagkunnskapen forsvinner?

Norge er et flerkulturelt samfunn, og det er viktig at elevene i grunn- og videregående skole får kjennskap til andre religioner og livssyn enn deres eget. RLE-faget i grunnskolen skal fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tro- og livssynsspørsmål.

Det drives systematisk holdningsskapende arbeid i RLE, og elevene får en opplæring i etikk som gjør dem i stand til å bruke etiske teorier på etiske problemstillinger. Elever skal samtale og reflektere om etiske og filosofiske spørsmål og bli stimulert til å tenke fritt og selvstendig og til å stille kritiske spørsmål.

RLE skal også gi elevene det grunnlaget de trenger for å ha kunnskap om det religiøse mangfoldet og hvordan dette preger samfunn og kultur.

Faget har vært omdiskutert i de senere årene, og både FNs menneskerettighetskomité og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har hatt innsigelse som har ført til endringer i utformingen av faget.

RLE består av tre hovedområder:

– Kristendom.

– Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn. For 8.–10. trinn inkluderes også annet religiøst mangfold.

– Filosofi og etikk.

Alle elever som går gjennom norsk skolegang får altså allerede fra 1. trinn kjennskap både til kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn. Alle elever i grunnskolen, om lag 50 000 på hvert trinn, undervises i et holdningsfag slik at den enkelte viser respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger. Snakk om viktig samfunnsoppdrag!

RLE er etter min mening ett fag i skolen som kan gi dagens barn et verktøy til å håndtere utfordringene fra det flerkulturelle samfunnet. Derfor blir jeg stadig like overrasket når jeg får meldinger om at skoler ikke prioriterer faget og at de velger ikke å kjøpe inn læreverk i faget.

Som redaktør for ett læreverk i RLE inn mot grunnskolen er jeg i kontakt med mange skoler og får høre ulike begrunnelser for at skolen velger å ikke kjøpe bøker i faget, og for å gjøre kort prosess: Økonomi er gjengangeren i argumentasjonen:

«Hos oss har vi ikke råd til å kjøpe klassesett i RLE.»

«Vi må prioritere matte og norsk.»

«Vi har noen eksemplarer fra ulike læreverk i RLE som oppbevares på biblioteket og som er felles for hele skolen, men hele klassesett har vi ikke.»

Jeg har selv hatt barn på ungdomsskolen som måtte dele sin RLE-bok med en annen elev i klassen – klart det ofte klusset seg til når det nærmet seg prøver. For hvem var den heldige vinner som kunne ta med boka hjem og øve?

Enkelte skoler bruker faktisk enda lærebøker fra før forrige skolereform. Bøker som ikke tar hensyn til de viktige endringene faget har vært gjennom de siste 10 årene.

Den viktigste faktoren for god undervisning er læreren. Et slikt sensitivt fag krever høy fagkompetanse hos læreren. Det er derfor bekymringsfullt når skoler lar lærere uten bakgrunn i faget undervise.

Og hvordan blir lærersituasjonen når første kull fra den nye lærerutdanningen kommer ut i skolen? Hvor mange nye lærere vil ha en faglig forståelse som gjør at de kan ta valg i hvordan de skal undervise en elev på første trinn i jødedom og islam? Hvordan gi en systematisk fremstilling av en religion eller et livssyn for en elev på 6 år?

På andre trinn – når eleven er 7 år – vil hun på nytt møte jødedom og islam i RLE. Hvordan fremme kunnskap og toleranse her? Etter den nye læreplanen skal eleven møte jødedom og islam på hvert trinn i RLE, helt fram til den obligatoriske skolegangen avsluttes på 10. trinn.

Kunnskap som eleven får kan føre til at holdninger endres og at forståelse og respekt oppstår. Målet er at mennesker i Norge skal leve sammen på best mulig måte på tross av religions- og livssynsmessige skiller. Målet er at ingen barn, verken jødiske, muslimske, kristne, hinduistiske, buddhistiske eller andre, utsettes for rasisme, trakassering eller diskriminering.

Til slutt, en filosofisk nøtt: Hvordan oppnå at RLE-faget i skolen fremmer toleranse og fredelig sameksistens når det verken er kvalifiserte lærere eller lærebøker i faget?