10 innspill til «Agderpakken»

1. Se problemene i hvitøyet

Agderpakken sammenlignes med levekårstiltakene som er satt i gang i Oslos utsatte bydeler. Bra! Forut for tiltakene i hovedstaden ble situasjonen grundig beskrevet og oppfattet som alvorlig, og det er en forutsetning også i Agder. Vi må ha konsensus om at levekår— og likestillingssituasjonen er langt fra det ønskelige. Og at tiltakene som kreves er mange, omfattende og til dels kostbare.

2. To tanker i hodet samtidig

Oslo er en by der mange har det bra. Nær Holmlia og Groruddalen ligger bydeler som Nordstrand og Grefsen, områder med gode levekår. Ingen har brukt det som argument for ikke å gjøre noe i utsatte bydeler. Mange i Agder har det utmerket både materielt og emosjonelt, og deler av næringslivet går så det griner. Dette kan man si uten å mene at levekårs- og likestillingstiltak i landsdelen er unødvendige resultat av svartmaling.

3. Noe negativt kan komme av noe positivt

Mange i Agder kobler det tradisjonelle liv med det gode liv, der mor er hjemme med barna, tempoet er lavt og man slipper å løpe fra hjem til barnehage til jobb. For mange fungerer det rolige livet utmerket, men for store grupper av barn er det starten på et vondt livsløp. De kan ha en mor som ikke behersker språket, eller som sliter med egne problemer. Uansett mors ressurser trenger barna også å omgås jevnaldrende. Og far, hvor blir det av ham?

4. Tenk ungdom og kompetanse

Mange barn og unge i Agder har det for dårlig. Skoleresultatene er under landsgjennomsnittet. For mange ramler ut av videregående skole. Problemene er særlig tydelige for gutter. Andelen unge uføre er urovekkende, kriminalitetsratene likeså. De unge er selvfølgelig Agders viktigste ressurs i fremtiden. Ungdom som ikke får fotfeste i vanlig samfunnsliv er et tap for regionen, og kan gi svak livskvalitet hos dem som rammes.

5. Tenk likestilling

Agder «sløser» med ungdom som ressurs. Sløsing er det også når kvinner deltar mindre i arbeidslivet enn ellers i landet. Jeg vil ikke undervurdere alt arbeidet kvinner gjør ulønnet hjemme. Men noe av dette arbeidet kan deles med menn, og noe kan og bør det offentlige ta mer av ansvaret for. Dette er gjengs norsk politikk, statsministeren sier at norske kvinner er like viktige for vår suksess som oljen. Regionplanen for Agder sier krystallklart at regionen innen 2020 skal ha et nivå på likestillingen som landet i snitt. Da må kraftig lut til. En rapport jeg var med på i høst viste at Agder har mange menn som ikke ønsker likestilling, og at de samme mennene ikke bare er «outsiders». Men rapporten viser også at folk flest i Agder ønsker likestilling mellom kjønnene. Utkantkommunene i Agder har et eget likestillingsproblem. Jentene drar for å søke seg utdanning, for få kommer tilbake. Resultatet: Skoler som må nedlegges og en alders- og kjønnsstruktur uten bærekraft.

6. Tenk migrasjon

Flere kommuner i Agder har fått et betydelig innslag av innvandrere, i Kristiansand har man lang tradisjon for å ta imot flyktninger og asylsøkere. Dette er en egen utfordring – og ressurs. SSB finner at integreringsnivået i Kristiansand er under snittet for landet, samtidig som kjønnsforskjellene er mindre enn mellom innvandrere ellers i landet. Her trenger vi mer kunnskap, og kan trygt lære av satsingen i Groruddalen.

7. Tenk langsiktig og tidlig

Agders problemer må det gjøres noe med fort. Men vi må et godt stykke fram i tid før fruktene av arbeidet blir synlige. Problemer forankret i kulturelle mønstre kan ikke løses med strakstiltak. Tiltak for å bedre menneskers levekår og kompetanse har størst suksess jo tidligere de settes inn. Billigere er de også. En sliten 55 år gammel uførepensjonist er vanskeligere å hjelpe enn en 17 år gammel skoledropper. Men mest fruktbart er det å gi alle småbarn en oppvekst som skaper kompetente samfunnsborgere.

8. Kompensasjon koster

Gudmund Hernes har skrevet om hvordan man skulle få mindre flinke barn til å bli like flinke som snittet – for å forenkle. For å få resultatlikhet må man tilføre ulike ressurser. Skal Peder fra Froland bli like flink som Preben fra Frogner på skolen, må gutten fra Froland ha egen lærer med et spesialopplegg. Frognergutten har forspranget med to akademikere hjemme som backer ham.

9. Infrastruktur og mobilitet

Motorveien øst for Kristiansand er en suksess, men ikke europaveien vestover. Siste fly fra Kjevik til Oslo går 18.15. Prøver du å kjøre kollektivt fra Arendal til Kristiansand om kvelden, lærer du å lese rutetabellen grundig. God infrastruktur er bra for næringslivet, og gir et bedre arbeidsmarkedstilbud. Deretter må folk se de nye mulighetene.

10. På egne premisser

Mange av tiltakene som kan gjøre nytte i Agder, er testet i resten av landet: Alt ligger til rette for at man kan skape en rimelig, fleksibel og bra barnehage som et tilbud til alle. Her er mange av Agder-kommunene kommet langt, men de siste barna som ikke kommer til barnehagene er ofte mest avhengige av tilbudet. Regionen kan lære av feilene man har gjort i Oslo. Agders barnehager er i støpeskjeen, og det gjelder også kjønnsrollemønsteret. Her ligger en mulighet til å nytenke på egne premisser.

Likestilling i Agder betyr at mor kommer mer ut i arbeidslivet. Like viktig er det at far kommer hjem. Her er det bare å utnytte fedrepermisjon og andre løsninger som gjør at barn ser mer til sine foreldre uten at mor mister helt kontakten med arbeidslivet.

Skolen må få en bred og kraftig ressurstilgang. Nye gode felles tiltak trengs på transportsektoren. Barnevernet må styrkes, et satsingsområde for regjeringen. Her må Agder-kommunene gripe sjansen.