I går kunne vi se på tv at Ari Behn påsto at han snakket med sin døde bestefar. Han hevder også at hans svirebror Per Heimly har tatt livet av han i et tidligere liv. Og dermed klarte han nok en gang å overgå sin kone, prinsesse Märtha Louise, som vil sende engler til Japan for å hjelpe tsunamiofrene, og som også sier hun når som helst kan kontakte døde som er på sjelevandring mellom gammelt og nytt liv. Til og med eventyreren Lars Monsen sier han samtaler med døde slektninger når han er på tur. Og nylig skrev Fædrelandsvennen om engelskmannen Colin Fry som snakket med døde på Fønix Kino her i Kristiansand for 460 kroner billetten.

Om denne trenden er et uforklarlig paradoks eller en naturlig kontrast til vårt verdslige samfunn, er vanskelig å si, men faktum er at det gjennomsekulariserte Norge framstår som et eldorado for alternative helseteorier og new age-lignende religiøse tanker. Folk har fjernet seg fra Gud, men søker likevel sterkt mot noe guddommelig. Elisabeth Samnøy, prinsesse Märthas englekollega, sier det slik. – Jeg er ikke religiøs. Men jeg tror på Gud og har kontakt med det guddommelige gjennom englene.

For mange er det ikke enkelt å henge med på slike resonnement, men likevel er de talende for den alternative trosbølgen som feier over landet. Man tror på Gud, uavhengig av religioner.

Hånd i hånd med alternativ tro rusler den mer aggressive og skumle tvillingen: Alternativ medisin. Etter at den såkalte kvakksalverloven ble fjernet i Norge i 2004 har vi fått et kjempemarked med potensiell fare for å utnytte mennesker i deres mest sårbare livskriser.

«Det finnes ikke piller mot møkkete vann», sang DumDum Boys på 90-tallet. Nå gjør det sikkert det, for i alternativjungelen finnes det piller, urter og behandlinger for alt. De mest offensive aktørene på markedet sier de kan kurere både kreft og aids. Kroniske sykdommer som MS og Parkinson gyver de også løs på med stor selvtillit. At legevitenskapen bruker milliarder på å forske på disse sykdommene hvert år uten suksess, avfeies ofte med lette skuldertrekk.

Den mer underholdende lillebroren til alternativ tro og alternativ medisin er konspirasjonsfanatikeren. I Norge kan du lese deg skakk på slike teorier blant annet på nettstedet nyhetsspeilet.no. Siste nytt om jordskjelvet i Japan fra dette nettstedet er for eksempel at amerikanske oligarker har iscenesatt skjelvene. Denne påstanden bygger på den kjente konspirasjonsideen om Den Nye Verdensordenen, en teori om at det finnes hemmelige grupperinger som planlegger å overta verden ved hjelp av politiske, militære og økonomiske virkemidler. FN, WHO, EU og USA er alle med på dette, påstås det. Og disse står altså angivelig bak jordskjelvet i Japan. Tro det den som vil, og forbausende mange gjør faktisk det.

Det er underlig lite debatt om alternativ tro, medisin og tenkning i Norge. Healerne, englebarna og fanatikerne finner sine rom på internett og lever sine liv her fjernt fra samfunnsdebatten, men med et glødende disippellignende engasjement internt. Her kan det diskuteres heftig innenfor «menigheten», men eventuelle skeptikere blir overbærende avfeid med påstander som at «vi ikke skjønner dette fordi vi ikke er i kontakt med vårt indre liv.»

Kanskje er det nettopp derfor debatten uteblir, fordi avstanden mellom de troende og de rasjonelle er så stor? Vi har lang tradisjon for å diskutere med biskopen og Einar Gelius langs kjent norsk kristendom-tematikk, men vi er fattige på språk når det kommer til healere og readere. Riktignok ble Snåsamannen gjenstand for betydelig oppmerksomhet i Norge, men det er den sterkt økende og folkelige bevegelsen i jakten på indre sjelefred og en renset kropp som ikke blir tatt på alvor. Det er synd, fordi dette fortjener oppmerksomhet. Akkurat som tradisjonelle kristne har blitt utfordret på sin iver etter å frelse andre, bør den nye trenden, som mest av alt går ut på å frelse seg selv, utfordres. Særlig der det kan ramme syke og svake som fristes av alternativbransjens retorikk om helbredelse og sjelefred.

Men ett viktig forsøk på å reise denne debatten har nylig sett dagens lys. «Ingen liker å bli lurt», heter en ny kampanje iscenesatt av Human-Etisk Forbund og reklamebyrået Dinamo. Denne kampanjen er et smart og viktig grep fra Human-Etisk Forbund som til nå har brukt mest energi på å angripe kristendommen i Norge. På en saklig og engasjerende måte gyver den på løs på den norske alternativbølgen med fakta og refleksjon.

Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at alternativmarkedet i Norge har økt med over 50 prosent siden slutten på 90-tallet. En undersøkelse fra 2007 viste at 38,2 prosent av befolkningen hadde prøvd alternativ behandling det siste året. Det er mer enn 1,5 millioner nordmenn. Statistisk sentralbyrå finner også at det er de med dårligst helse som bruker mest penger på alternative tjenester, heter det på kampanjesiden til Human-Etisk Forbund.

Menneskers åndelige behov fortjener å bli tatt på alvor, slik Human-Etisk Forbund forsøker med sin kampanje gjennom å invitere til debatt. I en tid der vi er i ferd med å avvikle statskirken i Norge må nye religiøse strømninger bli inkludert i det offentlige rom. Og akkurat som legevitenskapen blir avkrevd dokumentasjon og fakta, må alternativ medisin møtes med forskning og samme krav til dokumentert effekt.

Selv hadde jeg forresten denne uka en forfriskende diskusjon om Gud med mine fem år gamle tvillinger. Den ene tror på Gud «hele tida», mens den andre tror «litt sånn midt imellom». Begge er imidlertid overbevist om at Gud kan se alt hele tiden. «Til og med når vi er på do», ble det slått fast.

– Hvorfor skal Gud se oss når vi er på do? spurte jeg.

– For å se om det går fint med oss, svarte de.

– Men hva gjør han hvis ikke det går fint da?

– Hakke peiling!