KOMMENTAR
Finn Holmer-Hoven,
Sjefredaktør
I seg selv et halsløst politisk utspill som har bidratt til at Frp for tiden er landets største politiske parti. Og Martin Kolberg gav Carl I. Hagen opplegget og disposisjonen for sin avskjedstale som partiformann. En anledning den drevne kommunikatoren utnyttet til siste trevl, hvor Martin Kolberg ble et takknemlig slaktoffer i Carl I. Hagens politiske standup-show.
For «koden» er Carl Ivar Hagen selv. Koden er kommunikasjon og formidling av et politisk budskap, slik Carl I. Hagen i 33 år har briljert som norsk politikks fremste kommunikator. Så enkelt, men allikevel så vanskelig. «Det er ikke noen kode når folk blir forbannet,», sa Carl I.Hagen. Og både forbannelsen, misnøyen og folks behov for enkle forklaringer på kompliserte spørsmål er den politiske demagogiens hjemmebane med sikker hjemmeseier.
Derfor var Carl I. Hagens avskjedstale som sirkusartistens siste forestilling, hvor kunstneren briljerer med hele sitt repertoar ervervet gjennom et langt liv innen kunstfeltet politisk retorikk. Han har sikkert både vært mer slagferdig og mer temperamentsfull på enkelte tidligere landsmøter. Men gårsdagens fremførelse var på en måte en kavalkade over Carl I. Hagens politiske prosjekt — både med hensyn til form og innhold. Han svingte seg fra hjertesak til hjertesak. Med sin velkjente teknikk - et fast blikk rett inn i tv-kameraet - henvendte han seg direkte til deg og meg og Kristin og Martin. Og med rom for en tankevekkende nostalgi - «I had a dream{hellip}» - som han og partiet kan koste på seg. For det er et formidabelt og enestående prosjekt i norsk politisk historie Carl I. Hagen har ledet. Ja, trolig også i europeisk historie. Fra å være en politisk utgruppe av Anders Langes hundegutter, bygdetullinger og politiske fantaster til å bli Norges største parti, som nå opptrer mer strøkent enn noen gang og går Arbeidepartiet en høy gang når det gjelder politisk organisasjonsarbeid. 900 tillitsvalgte har vært gjennom partiets ideologikurs og partiapparatet er blitt robust og profesjonelt.
Ingen norsk partileder har vært gjennom en tilsvarende suksesshistorie. Og på fallrepet ga han gode råd til partiet om å forberede seg på maktens sødme: Partiorganisasjonen må forberede seg på at det kan bli mange nye Frp-ordførere ved kommunevalget til neste år, og det må man ha in mente når kommunevalglistene skal komponeres. Et råd som er ervervet gjennom dyrkjøpt erfaring, for det hører mer til regelen enn til unntaket at en Frp-gruppe kommer seg helskinnet gjennom en kommunevalgperiode på våre kanter uten utmeldelser og splittelser. Og han ga også gode råd om hvordan partiet skal planlegge å overta regjeringsmakten i 2009 - alene, eller sammen med andre partier. Men med en Frp-statsminister.
På mange måter fikk avskjeden preg av en familiebegivenhet - odelsbonden som overlater bruket til sine arvinger og selv flytter ut i kårstuen med sin Eli. For gjennom store deler av partiets historie har Frp vært et privat Carl I. Hagen-foretak - i gode og onde dager. Spørsmålet er bare om et politisk dyr som Carl I. Hagen slår seg til ro i kårstuen. Selv om han bedyret at han ikke ville agere som syvende far i huset, befinner han seg fortsatt i den politiske manesjen i Stortinget. Og Frps statsministerkandidat i 2009 er fortsatt et ukjent navn.
Men en fargerik epoke i norsk politikk er over, og Carl I. Hagen vil, både som partileder og politisk fenomen, bli viet noen avsnitt når den politiske historien om vår tid skal skrives.