Konflikten har for lengst forlatt sitt utgangspunkt og lever nå sitt eget eskalerende liv i deler av den muslimske verden. Her oppfattes noen karikaturtegninger — i den grad den demonstrerende mobben i Damaskus og Beirut i det hele tatt har begreper om hva som har stått på trykk - som en vestlig konspirasjon mot islam og islamske verdier.

Og når reaksjonene til muslimske aktivister i Midtøsten ender opp i massive angrep på tre ambassader som settes i brann, har konflikten antatt så dramatiske proporsjoner at det kan være vanskelig å se en fredelig utgang på det hele.

Det er alvorlig og dramatisk for Danmark og Norge når deres ambassader i to land i dette området blir regelrett stormet og brent ned. Det er første gang noe slikt skjer norske og danske utenriksstasjoner. Vår utenrikstjeneste er på en måte kommet i samme utsatte posisjon som USA og de land hvis ambassader har vært terrormål de siste årene.

Men bak protestene og ildspåsettelsene ligger det en mosaikk av motiver og årsaker. De fleste av dem knyttet opp til Vestens konfrontasjoner med den muslimske verden i Midtøsten, med Irak-krigen, palestinaproblemet og den uro Hamas valgseier har skapt i de palestinske områdene. Og det sekulære regimet i det muslimske Syria har neppe hatt noe i mot at befolkningens oppmerksomhet blir avledet fra indrepolitiske forhold.

Formidlingen av informasjonen om karikaturtegningene, hvor forvridd den enn måtte være, har vært gnisten som satte fyr på en oppdemmet aggresjon mot en opplevd vestlig arroganse, både politisk og kulturelt.

Et forsonende trekk ved denne betente situasjonen er den ansvarlige rolle representantene for norske muslimer har inntatt i forhold til de drastiske utslag demonstrasjonene har fått. Islamsk råd i Norge har tatt avstand fra flaggbrenning og fordømt ambassadebrenningen og andre ekstreme handlinger og maner til besinnelse.

Utviklingen videre vil være avhengig av i hvilken grad regjeringen og utenriksledelsen klarer å etablere en dialog med dem som kan tøyle de krefter som nå er løs. Ikke minst vil de norske muslimske lederne kunne spille en viktig brobyggerrolle i forhold til sine trosfeller i den muslimske del av verden.