Dermed er klokken på mange måter stilt tilbake til tiden før PLO i sin tid anerkjente Israels rett til å eksistere. Selv med den beste vilje er det ikke lenger mulig å snakke om noen fredsprosess i Midtøsten.

Det ble tidligere ofte sagt at palestinerne ikke lar en eneste sjanse gå fra seg til å la en sjanse gå fra seg. Kroneksemplet på dette var naturligvis Yasir Arafats støtte til Saddam Hussein under Gulfkrigen i 1990. Med valget av Hamas kan det være fristende å si at palestinerne igjen har valgt den vanskelige veien fremover.

Samtidig illustrerer utsiktene til en Hamas-regjering hvilke muligheter Israel har latt gå fra seg. De gjorde ingenting for å benytte seg av det mulighetens vindu som åpnet seg etter at Yasir Arafat døde og den moderate Abu Mazen ble valgt til ny president.

Ariel Sharon gjorde i praksis det han kunne for å svekke den nyvalgte presidenten. For eksempel ved ikke å la de palestinske selvstyremyndighetene bli en reell forhandlingspartner før Israel trakk seg ut av Gaza i fjor sommer. Resultatet var at Hamas forsøkte å fremstille tilbaketrekkingen som en seier for organisasjonens væpnede kamp.

Etter Hamas' valgseier er det ikke måte på hvor viktig mange israelske politikere plutselig synes det er å holde kontakten med Abu Mazen.

Men nå er det den påtroppende statsministeren Ismail Haniyeh fra Hamas som synes å bli den nye sterke mann. Og som både Israel og det internasjonale samfunn — Norge inkludert - i realiteten må forholde seg til. Gjennom ledervervet for den internasjonale giverlandskomiteen for de palestinske områdene spiller Norge faktisk fremdeles en viktig rolle i regionen.

I den nye situasjonen er det viktig at Norge sammen med resten av det internasjonale samfunn bruker den innflytelse som måtte finnes overfor Hamas. Og det er ingen grunn til at Norge eller andre land skulle kreve mindre av Hamas enn det president Abu Mazen gjør: anerkjenn Israels rett til å eksistere, godta avtalene som er inngått mellom palestinske myndigheter og Israel i kjølvannet av Oslo-prosessen og ta alle våpen fra alle paramilitære styrker.