Det er bred enighet om at læreren er nøkkelen til en god skole. Da er det et alvorlig tankekors at det befinner seg mange lærere ute i skolen som har vært gjennom en utdanning som ikke holder mål.

Det er ikke mer enn to år siden Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) la fram resultatene av den mest omfattende evalueringen som noen gang er gjort av norsk lærerutdanning. Konklusjonene i rapporten var alarmerende. Det ble fastslått at norske lærerstudenter er faglig svake, de er dårlig motiverte og bruker stadig mindre tid på studiene.

DESSUTEN AVSLØRTE rapporten at utdanningen er for teoretisk og ruster ikke nyutdannede lærere for oppgaven som venter dem. Lærere som har gjennomført den beviselig mangelfulle utdanningen befinner seg nå i norsk skole.

Samtidig med NOKUT-rapporten kom det fram at mange lærerstudenter får bestått eksamen uten å oppfylle kravene. Sensorer og øvingslærere får nærmest beskjed om å gi alle ståkarakter, fordi høyskolene straffes økonomisk hvis studenter stryker. I et slikt system har mange blitt lærere uten å være skikket for jobben. Vi har åpenbart lærere som mangler faglige forutsetninger, men også helt nødvendige personlige egenskaper.

I forbindelse med utdanningsreformen er det blitt lagt vekt på å styrke lærerutdanningen i erkjennelsen av at den har gitt altfor dårlige kunnskaper. Men skal skolen få det bebudede kunnskapsløftet, må det en enda større kvalitetsheving til både i studentmassen og i utdanningen.

VENSTRES FORSLAG om femårig utdanning kan ha noe for seg. Men like viktig er det å saumfare innholdet i lærerutdanningen — både på den pedagogiske, metodiske og faglige siden. Det nytter lite med et femte år hvis innholdet ikke er tilpasset den oppgaven som venter nyutdannede lærere ute i skolen.