Frankrikes utenriksminister, sosialisten Bernard Kouchner, har sagt at verden må forberede seg på krig med Iran. Og president Bush snakker stadig oftere om betydningen av å forhindre en iransk atombombe.
Men det er åpenbart kraftig uenighet internt i Bush-administrasjonen. Ifølge lekkasjer i amerikanske medier, leder visepresident Dick Cheney haukene, mens både forsvarsminister Robert Gates og utenriksminister Conoleeza Rice skal være skeptiske til en militær løsning.
Spørsmålet er om en militær løsning i det hele tatt fins. I en artikkel gjengitt i Aftenposten skisserer tidligere øverstkommanderende for Nato, Wesley Clarke, et scenario for hvordan et angrep vil starte. Men han konkluderer med at det er langt mindre klart hvordan en krig med Iran vil slutte. Og spør hva USA vil gjøre med Iran etter at bomberegnet er over.
Dette er et betimelig spørsmål. Et angrep mot Iran kan få uoversiktlige konsekvenser, både for utviklingen i Iran, nabolandene og resten av regionen. Det iranske regimet kan bli ytterligere radikalisert og vil ha store muligheter til å destabilisere utviklingen i både Irak og Afghanistan ytterligere. Tidligere har også Hisbollahs ledelse i Libanon gjort det klart at de vil hevne seg militært på Israel hvis USA og/eller Israel skulle angripe Hisbollahs fremste våpenleverandør.
Problemet for motstanderne av et angrep på Iran er at dagens sanksjoner ikke på noen måte ser ut til å virke. Regimet i Teheran fortsetter ufortrødent sitt atomprogram. I trygg forvissning om at både Russland, Kina og flere europeiske land hittil har vært skeptiske til å innføre sanksjoner som virkelig ville svi.
Like fullt er det sannsynligvis her nøkkelen til en fredelig løsning på det iranske spørsmål ligger. Etter alt å dømme er det behov for langt tøffere sanksjoner mot regimet i Teheran for at det skal oppgi ambisjonene om en iransk atombombe. Slike sanksjoner vil også frata haukene i Washington deres beste argument om at diplomati og ikke-militært press ikke virker.