Kvadraturen i Kristiansand er nesten unik i norsk sammenheng. Kong Kristian IV, som i 1641 grunnla byen, må ha vært usedvanlig forutseende, idet han anla byen med svært brede gater, helt ulikt det som var det normale i bysentra på den tiden.

Og når vi etter hvert kom til bilens tidsalder, var Kvadraturen særdeles velegnet og godt rustet til å kunne fungere som et pulserende handelssenter, samt bo— og arbeidsplass. Det var godt om gateparkering, og det var lett å ta seg fram for både kjørende og myke trafikanter.

På slutten av sekstitallet, da de fleste begynte å få seg bil, begynte man å bosette seg ute i bydelene. Men det var Kvadraturen som var stedet man jobbet og handlet. Man hadde alle slags butikker for hånden, og det var en selvfølge at en handlet både komfyren og levnetsmidlene her. Likeledes befant til og med alle byens bilforhandlere seg i Kvadraturen, kanskje med unntak av BMW-forhandleren som holdt til helt oppe på Sødal.

Det er lett å forstå at masse aktivitet og arbeidsplasser etter hvert måtte flytte ut av den kvadratkilometer store Kvadraturen. Mange bedrifter trengte større plass, og da måtte en søke seg ut til bydelene. Dette var en naturlig prosess som gikk helt av seg selv uten særlig innblanding fra byens politikere.

Men på et tidspunkt følte vel byens politikere at dette ikke lenger måtte løses av seg selv, her skulle man nå blant annet tenke miljø, og noen (kanskje flertallet) inntok dessverre en bilfiendtlig holdning som har vart til i dag.

Kommuneplanen ble det førende element i at Kvadraturen skulle bli tilnærmet bilfri, og at bilene skulle parkeres i parkeringshus i randsonen av Kvadraturen. Gater ble stengt for gjennomkjøring, gågater ble anlagt og nå er vi kommet dit hen at man i tillegg har reservert flere gater til buss.

Allerede for 15–20 år siden begynte det som etter hvert har blitt en formidabel «årelating». Folk flest var «ulydige» i forhold til det politikerne hadde bestemt, og man fant seg ikke til rette med situasjonen. Ingen fant det naturlig å sette bilen fra seg i et p-hus, for deretter å gå 500 meter for å kjøpe seg et brød. Skal det være mulig å drive handel, må man ha kundeparkering. Det er ettertrykkelig bevist i samtlige undersøkelser som er foretatt.

Det som er det merkelige, er at det politiske flertallet hele tiden har pøst på med stadig mer av samme uvirksomme «medisinen». Jeg vil påstå at «medisinen» nesten utelukkende har hatt «bivirkninger».

En trenger ikke være astrofysiker for å se at det politiske flertallet, godt hjulpet av rådgivere i den kommunale administrasjonen, har tatt skjebnesvangre feilgrep. Og problemet er nå at det kanskje er for sent med en revitalisering av Kvadraturen. Til det har det skjedd for mye øst for byen, og jeg er redd at nå, når polet og IKEA er på plass, ja, da har simpelthen toget gått.

Jeg leser i avisen at mange politikere begynner å forstå konsekvensene av sin egen feilslåtte politikk. Men det hjelper lite å innrømme at de har tatt feil, så lenge de ikke viser det med handling. Jeg selv som bystyre- og byutviklingspolitiker har i de to siste valgperiodene kjempet forgjeves mot «vindmøller». Enhver anledning er benyttet til å advare om konsekvensene av svært mange politisk fattede vedtak. Men til ingen nytte.

En del av oss politikere ønsker å prøve å redde «stumpene» av Kvadraturen. Og det gjør vi gjennom å få til en endring av kommuneplanen, som skal opp til revisjon nå, for en ny fireårsperiode. Det er viktig at en da luker ut alle de snubletrådene som administrasjonen har foreslått, dessuten at en tar en 180 graders vending og tilrettelegger for en revitalisering av Kvadraturen. Enda viktigere blir dette når en ser virkningene av de urettferdige bomavgiftene, som nå har passert som en rakett gjennom «taket». Trafikken ut av byen er økt betydelig etter 1. juli, særlig østover.

Forslagene om 2 timers parkering er et riktig steg på veien, men jeg mener det er atskillig viktigere med nok plasser, og ikke bare i p-husene. De aller viktigste kundeparkeringsplassene er kantsteinsparkeringen. Og heldigvis er potensialet til å øke antallet stort i Kvadraturen.

I p-husene må parkeringsbåsene gjøres bredere, slik at det blir plass til å komme inn og ut av bilen uten skader på andre biler. De private aktørene må dessuten slutte å gebyrlegge «5 minutter over tiden». En må også tilrettelegge for enklest mulig betaling, og etterskuddsbetaling er en selvfølge for folk. Jeg tror ikke det skorter på betalingsviljen, men det vil jo være helt naturlig at kundene til f.eks. Sandens og Lillemarkens fikk gratis parkering i sentrenes eget p-hus. I hvert fall for en time eller to.

Handleopplevelsen vil bli vesentlig hevet, og en skal ikke se bort fra at en nedadgående trend kan snus. Og i og med at kommunen kun har hånd om en tredel av parkeringsplassene i Kvadraturen, er det avgjørende at de private aktørene stiller opp. Hvis ikke, vil jeg anse det som å skyte seg selv i foten.

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å overbevise mine politiske motstandere om hva som er den rette kursen. Og jeg er tilbøyelig til å gi det som folk vil ha, så lenge det gir den mest fornuftige og gavnlige løsningen. Og kanskje vi en gang vil oppleve sydende torvhandel på Øvre Torv igjen, men da må kundene slippe til. Det er Kvadraturens skjebnetime vi snakker om.