”Krever å bli tatt på alvor,” refererte vi Kjell O. Johannessen på. Han er daglig leder for Node, fellesorganisasjonen til 48 oljerelaterte leverandørbedrifter på Sørlandet. Johannessen mener at denne industrien, som står for en imponerende andel av Norges utstyrseksport til olje— og gassektoren, på langt nær har en tilsvarende representasjon i sentrale råd og utvalg.

Melodien virker forunderlig kjent. I sektor etter sektor er sørlendinger blitt forbikjørt av mer effektive talsmenn og lobbyister. Følgelig ønsker vi Node-sjefen og hans kolleger lykke til; kan de gjøre Agders viktigste næringsklynge mer syn- og hørbar, snur de også en lite ærefull tradisjon.

Når det er sagt, merker vi oss at en sentral bransjemann som Eirik Bergsvik hos National Oilwell Varco snakker om ”business as usual” og ytterligere ansettelser. De historisk store ordrereservene gjør at både NOV og mange andre i klyngen vil ha mer enn nok å gjøre ut 2009 og godt inn i 2010. Selv oljeprisens dramatiske fall siden sommeren 2008 virker ikke å rokke ved dette hyggelige faktum.

Ikke minst derfor mener vi fortsatt at Sørlandet står bedre rustet enn regioner flest til å møte den begynnende svikten i realøkonomien. Vi har et variert, kompetansetungt og internasjonalt orientert næringsliv. Selvsagt slipper vi ikke unna nedturen, vi heller, men utviklingen går raskt i internettalderen og alle fundamentale forhold tilsier at oljeprisen – den enkeltfaktoren som betyr mest for Sørlandets næringsliv – vil ta seg opp igjen.

Nå er det jo ellers sånn at folk flest jobber i handel og service. Skal vi allikevel forbli i industrien, registrerer vi at material- eller prosessindustrien sliter tyngre enn leverandørbedriftene. Det alvorligste tilfellet er Casting Technologies Farsund, hvor 240 arbeidsplasser trues av konkurs.

Det er dypt beklagelig. Men det må også være lov å peke på at bildelfabrikken aldri klarte å tjene penger i gode tider. Dens skjebne i dårlige tider trenger ikke ses som et uttrykk for tilstanden i hele denne delen av Agders næringsliv.