Er det for mye fotball i Fædrelandsvennen?

Jeg innrømmer det. Jeg er 44 år og Start-supporter. Ikke bare det, men jeg er også medlem av Menigheden, og jeg står vakt på Sør Arena på hver hjemmekamp, som dugnad for Randesund Idrettslag (RIL). Og jeg er til alt overmål innflytter. Dermed er jeg vel i kategorien «litt ekstra fotballinteressert» her på Sørlandet.

For meg er Start en berikelse i livet, og jeg gleder meg til hver søndag når klubben i mitt hjerte spiller kamp. Jeg har kolleger og venner som synes at det kan bli litt vel mye. Jeg leser også det jeg kan komme over av Start-relatert stoff i Fædrelandsvennen og andre medier og har til alt overmål et Start-klistermerke bak på bilen.

Ellers underviser jeg i journalistikk til daglig og har fulgt de siste dagers debatt om fotballens plass i Fædrelandsvennen også med faglig interesse. Her står lokale ordførere fram i kø og mener det står for mye om fotball og om Start i regionavisen og at det nå tar helt overhånd. De får støtte av andre prominente personer i landsdelen som mener at nå er det for mye. «Kan det være nødvendig med så mye fotball», som vi sier her sør?

Debatten blir noe trist sett i lys av hva som skjer i mitt hjemfylke, Østfold, og i byen Fredrikstad. Byen har vel 71,000 innbyggere (ca. 10.000 færre enn Kristiansand), en tippeligaklubb (FFK), og to aviser, Fredriksstad Blad og Demokraten. Skal en se på en fotballklubb på størrelse med IK Start som har en enda større lokal mediedekning og lokalt engasjement bør en se til byen ved Glomma. Her er det ikke én, men to aviser som skriver side opp og side ned om fotballklubben, både ris og ros. Alt fra spillernes helse, til spillerkjøp, spillerbørs, publikumsreaksjoner og selvfølgelig dekning av kampene. «At leserne holder ut», vil kanskje noen si. Mange leser ikke dette, men atter andre gjør faktisk det.

Sannheten er at FFK i sannhet er Fredrikstads stolthet. Det er et enormt positivt engasjement rundt klubben, fra de yngste til de eldste, fra foreninger til sponsorer. På søndager flagges det i rødt og hvitt over hele byen, og tusener går i lange tog mot Fredrikstad Stadion som fylles opp på hver kamp. Det er langt mellom Start-klistermerkene på biler i Kristiansand, men i Fredrikstad er det tett mellom de røde og hvite vimplene på kjøretøyene.

Hvor kommer et slikt positivt engasjement fra? Fredrikstadfolk er historisk sett fra naturen fotballgale, det skal sies, men samtidig har en fyldig mediedekning rundt klubben i mange år bidratt til å gjøre klubben til mer enn noe for spesielt interesserte, et allemannseie. Og det er lite klaging i avisspaltene om at det er for mye om FFK. I Fredrikstad elsker folk klubben, og det er en del av kulturen å gå på kamp. Jeg er Start-supporter, men jeg misunner det positive totale engasjementet rundt hele Fredrikstads fotballklubb.

Et naturlig fotballengasjement i byer som Fredrikstad, eller i Bergen eller Ålesund, kan fort sees på som litt i overkant her på Sørlandet. Her er vi raske til å ville måle og balansere, og ikke ta av, i hvert fall ikke når Start har motgang. Dermed synes jeg at debatten rundt dekningen av fotball eller IK Start blir noe underlig. De som blar forbi fotballsidene i Fædrelandsvennen eller slår av fotballkampene på tv har sagt tydelig ifra om det de siste dagene. Nå håper jeg at flere av oss som elsker fotball også tar til orde. Start er mer enn en fotballklubb i Kristiansand, det er Sørlandets største profilering og representerer mye mer en bare en sport. Det handler om engasjement, stolthet, glede, sorger, sinne og fellesskap.

Dette høres kanskje ut som supporterklisjéer, men det er virkelighet.

Som medieviter kan jeg også si at mediedekning skaper engasjement. For å holde «ryktet om Start» levende på Sørlandet, er det helt naturlig at mediene dekker dette fyldig. Ikke minst regionsavisen Fædrelandsvennen. Å lese en avis er en sammensatt opplevelse. Undersøkelser viser at vi har forskjellige behov og motiver når vi bruker medier. Å lese om tragiske nyheter gjør at vi synes våre egne liv ikke er så ille likevel. Noen blar rett til «folk– sidene» der fødsler, barnebilder, forlovelser, brudepar og jubilanter er det viktigste. For andre er det de dype reportasjene, atter andre saumfarer rubrikkannonser eller ser etter ledige stillinger. Og så har vi sporten da, som mange elsker, uansett om de begynner å lese avisen bakfra eller har det som en god avslutning på avislesingen.

Avisen bidrar til å fylle et vidt spekter i livet, inkludert sport!

Det er kanskje mye sport i mediene, og mye om Start i Fædrelandsvennen. Ikke alt har vært bra. Men takke meg til en fyldig sportsdekning i forhold til de mange virkelighetsfjerne realityseriene og gameshowene som mange bruker mye tid på. Sport handler om virkelighet, og det beriker livene til tusener på Sørlandet, både aktive, trenere, foreldre, og supportere. Så kan en gjerne diskutere om andre idretter får nok mediedekning. men det er en annen debatt.

Vi kan faktisk lære noe av andre sammenlignbare steder. Denne gangen sier jeg: «Look to Fredrikstad!» Er et slikt positivt engasjement for en klubb og en landsdel mulig her? Jeg håper og tror det.