I går fortalte en kroppsbygger om et misbruk som førte til store helsemessige plager og nesten endte med selvmord. I dag skriver vi om jenter som bruker doping som slankemidler.
Alt tyder på at doping er et økende problem i samfunnet, som én av mange bieffekter av stadig sterkere fokus på et perfekt ytre. Stadig flere synes villige til å gå over nye grenser for å leve opp til usunne idealer. Og gjennom internett har tilgangen på midler som kan bidra til dette, økt. Tollvesenet gjør stadig større beslag av dopingmidler kjøpt på denne måten.
Risikoen ved bruk av dopingmidler i form av mulige bivirkninger, skremmer tydeligvis ikke brukerne. Til tross for tidvis sterk fokus på dette i ulike medier. Derfor bør samfunnet ta i bruk andre virkemidler for å redusere dette problemet og de store konsekvensene den enkelte misbruker kan utsette seg selv og sine nærmeste for.
I dag er lovverket ufullstendig på dette området. Det fremstår som uforståelig og ulogisk at det er forbudt å importere, selge og distribuere dopingmidler, mens det ikke er forbud mot å bruke de samme preparatene. Dette sender et signal til både potensielle brukere og andre om denne typen misbruk likevel ikke er så farlig. Og at de ulike myndighetsorganene har viktigere ting å ta seg av enn å forhindre innførsel og omsetning av dopingmidler.
Det er på høy tid å endre denne innstillingen. Første anledning kommer i forbindelse med behandlingen av en ny straffelov. Den bør munne ut i en kriminalisering av dopingbruk. Først da vil myndighetene sende et klart og tydelig signal om at bruk av dopingmidler er uakseptabelt, og at denne formen for misbruk kan ha skadevirkninger som samfunnet ikke aksepterer at enkeltmennesker utsetter seg selv for.