Det står han selvsagt fritt til, selv om Israels okkupasjoner i de palestinske selvstyreområdene gjør ham til en både omdiskutert og delvis upopulær gjest. Det er generelt liten forståelse for den israelske hærens brutale opptreden både i Norge og andre land. Det har medført få invitasjoner til statsbesøk for Sharons vedkommende, og gjør invitasjonen fra den norske statsministeren ytterligere spesiell. Bondevik har imidlertid tatt avstand fra de mest grovkornede militære aksjonene og vi antar at meningen med besøket er å få den israelske statsministeren inn på mer fredelige tanker. Norge har tidligere spilt en aktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og Palestina, og det er lov til å prøve seg igjen. Men Bondevik har åpenbart undervurdert kompleksiteten i symbolikken av det kontroversielle besøket. Og saken blir ikke bedre av den påtatt uformelle rammen rundt oppholdet. Det er for eksempel direkte taktløst av statsminister Bondevik å invitere Ariel Sharon til å posere foran Kongebjørka i Molde. Kong Haakon og kronprins Olav ble avbildet foran landets mest berømte trestamme mens tyskerne bombet Molde i 1940, og bildet har siden blitt et av landets fremste symboler på motstandsvilje. Som leder av en tidvis brutal okkupasjonsmakt, fremstår Ariel Sharon for mange som en motsetning til idealene det historiske fotografiet symboliserer. Som politisk leder med religiøs bakgrunn må Bondevik være ekstra varsom i forhold til konflikten mellom israelere og palestinere. Det er derfor uheldig at Bondevik har valgt å invitere den ene parten til delvis uoffisielle samtaler i hjemlige omgivelser. Det er også betenkelig at den israelske statsministeren ikke ønsker å møte norsk presse. Et tilsynelatende uformelt og delvis lukket besøk i Bondeviks hjemby, får Ariel Sharons Norges-reise til å minne mer om en sponset ferietur enn et statsbesøk. Det er derfor ikke lengre bare ledelsen i Molde Jazzfestival og den politiske venstresiden som stiller seg kritisk til opplegget. Med dagens høyst ustabile situasjon i Midtøsten, bør Bondevik som uttalt Israel-venn imøtegå kritikken med en viss forståelse. Det er svært betenkelig at israelsk presse får følge Sharons besøk på nært hold, mens norske journalister — med unntak av ett intervju med Aftenposten - blir holdt på avstand.For den israelske og palestinske befolkningens del, håper vi Bondevik gjennom sine samtaler makter å styrke Sharon i troen på den nye fredsplanen. Men slik vi har kjent den israelske statsministeren gjennom de siste tyve årene, tror vi det er naivt å ha for store forhåpninger. Faren for at det forestående «statsbesøket» til Norge blir brukt som pr-jippo for å legitimere Sharons holdninger, er dessverre større enn sjansene for å påskynde fredsprosessen i Midtøsten.