To elever luftet i går sin oppgitthet i Fædrelandsvennen over inntakskontoret i Vest-Agder. Den ene hadde søkt idrett, og er tatt inn på kokkefag. Den andre søkte musikk, og har fått plass på salg og service. Det er et brutalt møte med virkeligheten mange 15-16 åringer opplever i disse dager. Flere sliter allerede med motivasjonen for videre skolegang. Selv de som er motiverte, kan miste lysten når de ikke er i nærheten av å få et studietilbud de er interessert i. Alle unge har lovfestet rett til treårig videregående skole, og lovfestet rett til å komme inn på ett av de tre øverste valgene sine. At elever tvinges inn på studieretninger de ikke er motivert for, er å spille russisk rullett med deres fremtid. Det er allerede et problem at ungdommer hopper av videregående skole, og antallet drop-outs blir neppe lavere hvis de får et studietilbud de ikke har ønsket seg. De to jentene som stod fram i Fædrelandsvennen i går, avslører at kommunikasjonen mellom ungdomsskole og inntakskontor/videregående skole fremdeles er under enhver kritikk. På ungdomsskolen fikk de vite at det ikke spilte noen rolle hva slags tredjevalg de satte opp, for de ville uansett komme inn på ett av de to første valgene. En konsulent ved inntakskontoret svarer at han tviler på at rådgivere ved ungdomsskolene oppfordrer elevene til ikke å ta tredjevalget alvorlig. Men uansett hva konsulenten måtte mene, er han med på å forvalte et system som fører til at mange tenåringer ender opp med en studieplass de slett ikke vil ha. Mens en god del ungdommer gråter over at de har fått en annen studieplass enn den de hadde som førstevalg, er det samtidig rekordmange som ikke har fått plass i det hele tatt. Tall fra Læringssenteret viser at 463 i Vest-Agder og 419 i Aust-Agder står uten tilbud etter første opptak. På landsbasis er det 15.000, og det jobbes nå på spreng i alle fylker for å opprette plasser.65 prosent av dem som har fått negativt svar etter første opptak, er gutter. Og blant disse guttene er det mange som vil ha plass på mekaniske fag eller byggfag. Jentene står i kø for å komme inn på formgivningsfag eller helse— og sosialfag. Utdanningsforbundet har lenge advart mot at den situasjonen vi har nå, ville oppstå. Økonomiske nedskjæringer i fylkeskommunene har sin pris. Og det er de yrkesfaglige linjene som rammes hardest, fordi de er dyrere å drive. Ifølge en reportasje i Dagbladet er en allmennplass over 100.000 kroner billigere enn en plass på yrkesfag.Elever som ennå står uten skoleplass, har derfor all grunn til å forberede seg på at de plasseres på allmennfag etter andre opptak, som skal være klart 8. august. For satt opp mot økonomi, havner trolig elevenes rett til å velge i annen rekke.