Nå ser vi ikke helt hva som er uverdig med en ordning hvor prestene blir pålagt å bo i presteboliger som eies og vedlikeholdes av det offentlige. Mange av presteboligene er riktig staselige og standsmessige boliger som ville være svært attraktive på det åpne marked.
Men for mange kan ordningen virke uhensiktsmessig og økonomisk ugunstig i et livsløpsperspektiv. Prestene får ikke del i den verdiøkningen på boligmarkedet som selveiere nyter godt av, og får en høy inngangsbillett når de en gang må skaffe seg sin en egen bolig.
Ordningen med embets— og tjenesteboliger skulle i sin tid dekke behovet for standsmessige og representative boliger for embetsstanden samtidig som den skulle sikre boliger for embets- og tjenestemenn i grisgrendte strøk og i tider med boligknapphet. Ikke minst gjaldt dette embets- og tjenestemenn som var mye på flyttefot, som offiserer og geistlige.
I dag er disse symbolske og materielle rammebetingelsene stort sett historie. Tiden burde derfor være inne til å revurdere prestenes boplikt.