Skislands anliggende er at KrF er blitt et smalt nei-parti mange opplever som trangsynt. Han finner støtte for dette i den elendige oppslutningen partiet har på meningsmålingene. Skisland ber eget parti slutte å moralisere. Selv om han avviser at dette er rettet mot Dagfinn Høybråten, er det nettopp partilederen som profilerer KrF sterkest utad. Og som har bidratt til å gi partiet det stempelet som provoserer Skisland. Dermed rammes Høybråten også direkte av kritikken.

Høybråten ble kalt til ledervervet etter en lang periode med interne stridigheter i partiet. Under hans ledelse skulle KrF komme opp av gjørma. Det har ikke skjedd. Partiet vaker fremdeles rundt 6-7 prosent på meningsmålingene. Ved valget for fire år siden hadde partiet dobbelt så stor oppslutning. Brutalt sagt så har Høybråten mislykkes med å gjenreise partiet.

At Skisland går åpent ut og kritiserer den kursen partiet har lagt seg på, er ikke overraskende. Han befinner seg på venstrefløyen i KrF, og vil heller ha samarbeid med Arbeiderpartiet enn Høyre. Men at han bare en måned før valget tar et oppgjør med moralismen i KrF er uventet, og det kan skape bølger internt midt i den viktige valgkampinnspurten. Trolig hadde en hardt prøvet partiledelse ønsket annet påfyll enn det Skisland nå serverer.

Under KrFs landsmøte i april ble kursen partiet nå følger staket ut. Høybråten høstet stormende jubel da han fortalte forsamlingen at partiet skulle vende tilbake til røttene. Til de kristne grunnverdiene og kjernefamilien. Skisland støtter også en klarere KrF-profil, men misliker at religion og politikk sauses så sterkt sammen — og at vekten legges så ensidig på hva partiet ikke vil.

Allerede under partiets landsmøte i april påpekte vi at Høybråtens budskap lett kunne bli oppfattet som moralistisk. Han møter ovasjoner hos sine egne, men i forhold til alle som befinner seg utenfor «den harde kjerne» blir kommunikasjonen lett anstrengt. Høybråten kobler partiets politikk tett til det kristne budskapet og fremstiller kristne dyder på en måte som fører til at mange kjenner seg ekskludert. Av den grunn oppleves han - og dermed KrF - som firkantet og fordømmende. Da er det ikke til å undre seg over at velgere holder seg på trygg avstand.