Fylkestinget i Vest-Agder sa onsdag ja til 218 private plasser i videregående skole i fylket. Saken førte til intern strid i både Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Under voteringen klarte ikke noen av de tre partiene å holde sine grupper samlet.

Årsaken til den økende skepsisen, er at den nye friskoleloven kan føre til etablering av mange flere privatskoler enn vi har i dag. På landsplan er det nå søkt om godkjenning av vel 430 friskoler på barne-, ungdoms— og videregående trinn. Mange frykter at friskoler skal undergrave eller svekke den offentlige skolen.

KrFs landsmøte forrige helg avdekket at flere i partirekkene har satt på bremsene i friskolesaken. Regjeringen forsøker å dempe den stigende uroen, og statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte på landsmøtet at kommuner og fylkeskommuner hvor det etableres friskoler skal få økonomisk kompensasjon.

Kronargumentene til friskoleforkjemperne er valgfrihet og at den offentlige skolen vil skjerpe seg når den får konkurranse. Det forringer neppe kvaliteten at grunnskole og videregående skole pustes i nakken av alternative og private tilbud. En konkurransesituasjon bidrar gjerne til skjerping, og det er ikke noe som tilsier at det ikke også gjelder for skolen.

Samtidig er det grunn til bekymring over skredet av søknader om å starte privatskoler. Frykten er at private tilbud vil skumme fløten, og at det offentlige skoleverket blir sittende igjen med de mest ressurskrevende elevene. En slik utvikling kan føre til at de beste lærerne også flykter fra den offentlige skolen.

Vi trenger private skoletilbud, men bare som et supplement til det offentlige. Derfor må ikke privatskoler etableres i et slikt omfang at de utarmer og får ødeleggende konsekvenser for den offentlige skolen. Enhetsskoletanken har vært den rådende her i landet, og det bør den fortsatt være.

I den offentlige skolen får alle en likeverdig utdanning uansett foreldrenes religiøse, kulturelle eller økonomiske bakgrunn. Skolen er en viktig arena for å kunne lære seg toleranse, forståelse og gjensidig respekt. Å kunne omgås hverandre til tross for store forskjeller er nyttig lærdom for elevene å ta med ut i samfunnet de er en del av.