Men det fritar oss ikke fra å utøve et selvstendig skjønn når det gjelder hva vi setter på trykk. Hva vi ønsker å formidle eller videreformidle til våre lesere av ekstreme, smakløse, hatefulle, sjokkerende og provoserende ytringer. Det er blant annet derfor det eksisterer et redaktøransvar.

Når kulturavisen Stimuli, som vi ellers har opplevd som et friskt pust i kristiansands kulturliv, finner det for godt å oppfordre pedofile til misbruk av barn i Kristiansand og kommer med støtende og nedlatende og diskriminerende karakteristikker av en gruppe funksjonshemmede, vitner det om fravær av normer for hva som er skjønnsomt å sette på trykk.

Nå har Stimuli-redaktørens motiv åpenbart vært å stimulere til en seriøs debatt gjennom sjokkerende og provoserende ytringer. Det er da vi stiller spørsmålet ved hans vurderingsevne og sosiale gangsyn. For virkemidlene er så himmelropende smakløse at det inviterer ikke til andre ytringer enn fyrop fra sjokkerte sørlendinger som vemmes over at Baneheia-drapene på en vulgær måte trekkes inn redaktørens perverse korstog for de pedofile.

Og hva med de mongoloide? Stimulerer vulgære, diskriminerende ytringer om denne gruppen til økt toleranse og forståelse?

Den debatten Stimuli-redaktøren får er snarere en debatt om hans egne verdinormer og eksistensberettigelsen til det tidsskrift han redigerer enn en debatt om pedofili som tabubelagt tema.

Friheten til å ytre seg i det offentlige rom forutsetter at det fører til «utlufting, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk», for å sitere Ytringsfrihetskommisjonen. Det er først når de diskriminerende holdninger kommer til uttrykk at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk.

Derfor hører vi ikke til dem som roper på politi og anmeldelse. Misnøye med ytringer gir ikke i seg selv noen tilstrekkelig grunn til å forby dem.

Men etter å ha lest Stimuli-redaktørens ytringer om pedofile og mongoloide er de ikke av den karakter at de lar seg «rense og anstendiggjøre gjennom samtale og kritikk». De er bare smakløse og vulgære og eksempler på hvordan ytringsfriheten kan misbrukes.