Den nye høyskolen ble til som et resultat av høyskolereformen som daværende utdanningsminister Gudmund Hernes førte i pennen. Reformen var først og fremst et tiltak for å sanere den flora av høyskoler som hadde utviklet seg over tid.

Men den var også et forsøk fra Gudmund Hernes side på å stoppe de ambisiøse høyskolene som gikk med universitetsambisjoner. Det var i høy grad tilfellet på Agder og i Rogaland, hvor distriktshøyskolene hadde arbeidet mot dette målet helt siden 1969. Derfor møtte høyskolereformen sterk motstand i disse miljøene, som følte at fusjonen ville vanne ut den akademiske spisskompetansen ved disse institusjonene og dra fokus vekk fra universitetsarbeidet.

Det er vel riktig å si at høyskolefusjonen la arbeidet mot et universitet dødt i noen år. Sterke krefter ved den nyfusjonerte høyskolen ønsket ikke at HiA skulle utvikle seg til universitet. Det er nok en medvirkende årsak til at Stavanger vant universitetskappløpet i år, foran HiA.

HiA fremstår allikevel i dag som en av de tyngre utdanningsinstitusjonene i Norge, med 8200 studenter og 47 professorer og med en moderne campus på Gimlemoen. Det har blitt stilt store forventninger til HiA som kompetansesenter og drivkraft for regional utvikling. Midler fra Sørlandets kompetansefond, Kristiansand kommune og private bedrifter har vært sprøytet inn i høyskolen for at den skal kunne fylle en slik funksjon og for at universitetsmålet skal nås.

Ved 10-årsmerket er det tid for høyskolen til å foreta en evaluering av hvordan den har fyllt rollen som regional utviklingsmotor. Det er ingen hemmelighet at det i brede kretser innenfor sørlandsk næringsliv er en uttalt misnøye med hvordan HiA ,og for den saks skyld også Agderforskning, har ivaretatt denne oppgaven. Med unntak av deler av Grimstad-miljøet har det har vært lite kompetansekraft fra Gimlemoen som kan etterspores i den regionale utviklingen i landsdelen.

Det skyldes først og fremst at HiAs fagprofil og studieportefølje er lite samstemt med den kompetanse landsdelens næringslivsklynger har behov for i sitt utviklingsarbeid. Doktorgradsstudiene i nordisk, matematikk-didaktikk og internasjonal ledelse er ikke nettopp det landsdelen roper etter for å få fart på utviklingen.

Dette går rett inn i høyskolens valg av strategier for fremtidig utvikling. HiAs 10-årsjubileum bør derfor brukes til å tenke gjennom hvordan høyskolen fyller sin funksjon som regionalt kompetansesenter og motor for landsdelens utvikling.