At de er uprofesjonelle og trenger hjelp til å tråkle, sy og brodere nye kommunikasjonsklær.

Og det skal de ha, informasjonskonsulentene, kommunikasjonsstrategene eller hva de nå kaller seg — de har vært dyktige til å markedsføre seg som uunnværlige. Til et par tusen kroner timen. Der har de vært profesjonelle.

Nå er det Kristiansand kommune om å gjøre. Den trenger en «ny grafisk profil» får vi høre. Tidligere i år ble vi fortalt at byen trengte noen verdier å kommunisere ut og at vi burde profilere oss på at vi var litt bortskjemte.

Nå får vi vite at kommunen ikke gir noe godt inntrykk av seg selv, verken med byvåpenet eller med den grafiske utformingen de har på det materiellet de sender ut.

Det er da jeg må spørre - inntrykk overfor hvem? Sosialklientene som skal søke penger til livsopphold? Skolelever i grunnskolen? Husbyggere?

Er det slik å forstå at kommunen er i en konkurransesituasjon hvor den skal konkurrere med Coca-Cola og Tine om oppmerksomhet i et konsummarked? Jeg bare spør. Og jeg spør kommunens informasjonsrådgiver, Svein Tybakken, som til vår avis får seg til å si:

«I dag mangler vi en grafisk profil, og dermed fremstår kommunen som uprofesjonell. Skal kommunen bli tatt på alvor som forvalter og tjenesteyter, må vi kommunisere profesjonelt. Den grafiske profilen må stå i stil med de andre tjenestene som ligger på et høyt nivå». Tatt på alvor? Hvem er det i dag som ikke tar Kristiansand kommune på alvor fordi den ikke har et nytt byvåpen? Ingen vil jeg tro. I hvert fall ikke dem som er storbrukere av kommunens tjenester og ytelser - skoleelever, sosialklienter, eldre og pleietrengende. Jeg tillater meg å spørre hva slags grafisk profil man trenger for å nå frem til beboerne på Ternevig sykehjem - eller til lærere og elever på Haumyrheia skole. Der så man kanskje helst at den halve millionen til Keisernes nye byvåpen og «grafiske profil» gikk til oppdaterte geografibøker.

Og hva angår byvåpenet så skjærer det meg i hjertet at noen i det hele tatt kan få seg til å tukle med Kristiansands unike varemerke. Et motiv som er nær identisk med originalen fra 1641. Et byvåpen som skiller seg markert ut fra alle de platte, kvasi-heraldiske kommunevåpnene som synes å være masseprodusert av en reklametegner.

Jeg synes det er betegnede for informasjonsbransjens respekt for tradisjoner og historiske symboler at byvåpenet fra 1641 omtales foraktelig som «kjøttkaka». Kristiansands byvåpen er ikke mer komplisert, innfløkt og vanskeligere tilgjengelig enn Oslos vakre byvåpen med St.Hallvard, som også er laget på grunnlag av et gammelt segl fra 1300-tallet.

Men det er kanskje slik at Kristiansands innbyggere har vanskeligere for det enn Oslos. Eller at informasjonsbransjen har hatt et lettere spill med Kristiansand kommune enn med hovedstaden.