Clemet vi øke timetallet, styrke lærernes etterutdanning, utvikle nye læreplaner med mer forpliktende mål og skifte ut lærebøker. Skolen skal legge større vekt på grunnleggende ferdigheter som muntlig fremstilling, lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy.Hun varsler et betydelig kunnskapsløft for lærerne, hvor det er snakk om investeringer på to — tre milliarder kroner. Her kommer Clemet Utdanningsforbundet i møte, for forbundet har lenge pekt på behovet for etterutdanning. Styrking av lærernes kompetanse var mangelvare både i Reform 94 og 97, hvor hastige omlegginger ble iverksatt uten at lærerne var tilstrekkelig oppdatert. I meldingen gjør Clemet flere grep når det gjelder ungdomsskolen. Rådgivningstjenesten styrkes, og det skal bli mulig for elevene å ta flere praktiske fag og deler av praktiske fag på videregående nivå. Hun vil også innføre et obligatorisk annet fremmedspråk.Clemet har lenge vært opptatt av at norsk skole har for mange elever med svake resultater. Altfor mange forlater grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Hun legger skylden på den sosialdemokratiske enhetsskolen, og tar til orde for større mangfold og mer tilpasset opplæring. Det er ikke noe nytt, for i gjeldende lovverk er det nedfelt at opplæringen skal ta utgangspunkt i elevens forutsetninger. Clemet gjør seg til talskvinne for større frihet i skolen. Både i valg av undervisningsmetoder og disponering av timetallet. Dette kan imidlertid tenkes å komme i konflikt med hennes kamp for nasjonale prøver og kunnskapstester. Det er ikke lett å se hvordan friheten skal utfolde seg når lærere vet hva nasjonale prøver etterspør, og at resultatene av testene skal offentliggjøres for å vise hvilke skoler som er de flinkeste. Da kan man risikere at friheten i mange tilfeller må vike, og at skoledagen i enda større grad vil styres av prøvene alle vet kommer. Mange frykter mer pugg, stress og stigmatisering av de skolene som ikke kommer godt ut av prøvene. Elevene selv er skeptiske til Clemets forslag. De peker blant annet på at et ekstra obligatorisk språkfag vil bli en ny tung bør for elever som allerede sliter med teorien. Clemet beroliger med at det nye faget skal være praktisk rettet, for å unngå ytterligere teoretisering. Språkopplæring er imidlertid mye pugg, og mener man at det er viktig for den oppvoksende slekt i et lite språksamfunn som det norske å beherske flere fremmedspråk, er dette en nødvendig utfordring å stille elevene overfor.Clemets reformforslag innebærer likevel ingen revolusjon i norsk skole. Derfor er også ramaskrikene uteblitt etter statsrådens pressekonferanse onsdag. At forslaget ikke bærer et mer tydelig Clemet-stempel, kan ha sammenheng med at hun har tapt flere viktige slag i intense forhandlinger internt i regjeringen, slik VG meldte i går. Blant annet skal «lærerpartiet» Venstre sammen med KrF ha sørget for milliardbeløp til etterutdanning av lærere og skoleledere på bekostning av økt timetall. Hvis lærere er så viktige for kvaliteten i skolen som det sies i festtaler, er dette en riktig prioritering.