Etter at de siste kanonene ble fjernet for noen år siden, har ikke lenger Randøya Fort noen militær betydning. Men anlegget ligger midt i smørøyet av Kristiansands skjærgård. Ut over det representerer den delen av Østre Randøy som fortet ligger på, både et betydelig landareal og flere kilometer med idylliske viker og svaberg. Følgelig er det bra at Pedersen og Vige prøver å få i gang en diskusjon om fremtidig bruk av denne perlen. Ikke i noe tilfelle må den bygges ned, slik som har skjedd med nærliggende Herøya.På samme tid er tilfellet Randøya Fort en god anledning til å se på forvaltningen av den naturgitte skatten vår skjærgård utgjør, i et litt større perspektiv. Og denne gangen skal vi la bopliktdiskusjonen ligge.For det første ser vi det ikke som noen tragedie om Forsvaret bruker tid på å bestemme seg for hva de skal gjøre med Randøya Fort, Flekkerøy eller andre militære områder ute i den sørlandske skjærgården. Vi frykter mer for hva hyperaktive utbyggere kan finne på i samarbeid med veike politikere, enn for Forsvarets passivitet. Og vi vil peke på en nærliggende mulighet: Å se Forsvarets etter hvert frigitte arealer i sammenheng med den aldeles utmerkede Skjærgårdsparken. Det skulle sikre både varig vern og tilgang for en voksende allmennhet med stadig flere fritidsbåter. Er viljen til stede, finnes også midlene i dette søkkrike landet.For det andre har vi registrert at presset på skjærgården, og den slepphendte omgangen med byggeforbudet i 100-meterssonen, sjelden får konsekvenser på landsiden. Også her kan Randøya Fort tjene som illustrerende eksempel: Mens det bygges jevnt og trutt på øyene som ligger i nærheten av Østre Randøy og fortet der, er nesten intet blitt gjort med Kongshavn inne på fastlandet. Men det er der folk kommer med bilene sine, og ikke minst med båtene. De ganske få båtplassene som finnes i den vesle havnen, er blitt et knapphetsgode som forårsaker hyppig misstemning. Fastboende er sinte på hyttefolk som tar seg til rette, sommergjestene kan ikke skjønne at de ikke kan legge fra seg båten et døgn eller to. Men problemet er egentlig knapp infrastruktur — i dette tilfellet helt klart en kommunal oppgave. Når kommunen tillater hytte- og husbygging på øyene, må den også legge til rette på landsiden. At den må kunne ta seg betalt, er en annen ting.Så ikke forhast dere med Randøya Fort, Forsvaret! Og før området frigis, må Kristiansand kommune ha tenkt gjennom hva det betyr for en landside hvor presset bare øker. Som sagt: Et illustrerende eksempel på mange tilsvarende situasjoner.