At private bedrifter overtar og driver syke— og aldershjem har av mange blitt ansett som en trussel for hele ideen om velferd i livets siste fase. Debatten som har rast rundt privatiseringen av Vågsbygdtunet i Kristiansand er bare ett av mange slag som har stått rundt dette temaet i landet. Bestemor på anbud-debatten har vært helt sentral i diskusjonen om hva slags samfunn vi ønsker oss. Måten vi behandler våre eldre på har blitt brukt som termometer på hvorvidt Norge er i ferd med å bli et varm eller kaldt samfunn. Ingen annen gruppe blant storbrukerne av velferdstjenester har fått tilsvarende mye oppmerksomhet. Andre trengende grupper har druknet i kampen om media og politikernes interesse. Det har resultert i at eldreomsorgen på sett og vis har blitt forfordelt i forhold til andre viktige områder, som psykiatrien og tilbudet for rusmisbrukere. Men den gruppen som ser ut til å ha tapt aller mest, både i kampen om oppmerksomhet og ressurser, er dessverre barna.I gårsdagens utgave av Fædrelandsvennen gikk HiA-professorene Anne Marie Støkken og Børre Nyhlen ut og advarte mot utviklingen innen barnevernet. For mens det har vært full oppstandelse rundt at besteforeldre legges på anbud, har få - om noen - brydd seg om at barna lider samme skjebne. Mens sterke grupper har fått gjennom eldremilliarden og andre tiltak for å bedre situasjonen for de gamle, har det vokst frem et «marked» innen barnevernstjenester. I dag kjøper det offentlige barnevern for rundt en milliard kroner fra private aktører, og kontrollen med tilbudet barna får er av svært ujevn kvalitet. Ifølge boken «Et velferdsmarked i vekst. Privat barnevern i det offentlige», skrevet av de to professorene, behandles over 60 prosent av Norges nærmere 1700 barnevernsbarn av private, uten at kontrollapparatet er bygget ut tilsvarende.Privatiseringen av offentlige tjenester er en irreversibel utvikling, også på dette området. Men det er skremmende å tenke på at det offentlige sender barnevernsbarn til private institusjoner, uten tilstrekkelig kvalitetskontroll. I mange tilfeller er disse barna hardt belastet i utgangspunktet. De har ikke ressurssterke foreldre som kan tale deres sak i offentligheten, slik besteforeldregenerasjonen har i sine voksne barn. Når staten overtar ansvaret for barnevernet ved årsskiftet, er det på tide å sette fokus på støtteapparatet rundt trengende barn. Dette er unge mennesker i en sårbar fase som skal leve et langt liv i samfunnet. Kontrollen rundt kjøp av barnevernstjenester må derfor kvalitetssikres på en bedre måte enn tilfellet er i dag. Det er på tide å akseptere at bestemor er på anbud, og ta opp kampen mot at barn går på billigsalg.