Kvalitet og bredde er målsettingen for festspillenes ledelse, og i år har de langt på vei nådd begge målene. For den som har fulgt med er det, kanskje mer enn noen gang før, umulig å peke på ett enkeltarrangement som det største, det flotteste, det beste. Tilbudet har vært rikt, og Kirkefestspillene har uten tvil nådd nye grupper av befolkningen.Mer enn noen gang har «den folkelige bredde» vært til stede. Det er nok å peke på «Lovsang under kirkehvelv» som trakk stufull domkirke, og revyen som på fire kvelder trakk 1600 mennesker. Har Kirkefestspillene noen gang hatt ord på seg for å være for de utvalgte, for «de spesielt kulturinteresserte», hvem nå det måtte være, så har de samme festspillene i år gått til hjertet på et nytt publikum. Revyen har tatt den sørlandske bedehuskultur på alvor, og satt fokus på både de negative og positive sider ved dette sterke kulturinnslag i landsdelen. Og hva man i denne revyen ble invitert til å le av, ble så i «Lovsang under kirkehvelv» holdt fram i all sin prakt i en ramme som fikk folk til å gå av hengslene i kjærlighet til det lavkirkelige. Et annet og viktig aspekt ved akkurat denne konserten, var bruken av fremragende krefter med lokal tilknytning, som nok en gang viser seg å være et garantikort for stor oppslutning.Men fordi Kirkefestspillene også har kvalitet som mål, er ingenting av dette blitt lettvint publikumsfrieri eller kulturell populisme. Tvert imot er både bedehuskulturen og kritikken av den behandlet på utsøkt seriøst vis, og derfor blir Kirkefestspillene en viktig aktør i vårt sørlandske kulturliv.I floraen av festivaler, de nærmest vrimler jo i vårt korte sommerhalvår, er Kirkefestspillene med sine 28 år blant de «gamle» og veletablerte. Nettopp derfor er det så gledelig å konstatere at de samme festspill er inne i en fornyelsesprosess som kommer til å gjøre dem viktige langt inn i det kommende århundre.Forankret i det lokale, med årets revysuksess på Sørlandet, «Den store fellesbasaren», og «Lovsang under kirkehvelv» med tre lokale solister som andre byer bare kan misunne Sørlandets hovedstad, og med fremføringen av Trond Kvernos «Matteuspasjonen» som et av de viktigste nasjonale kirkemusikalske verk i nyere tid, og med blikk mot verden for øvrig både med det viktige «tilgivelses-seminaret» med sterk fokus på Sør-Afrika og medvirkning av det eminente sørafrikanske koret SDASA, har årets kirkefestspill plassert Kristiansand og Sørlandet midt i den kulturelle smeltedigel vår tid er. Det gir grunn til å gratulere De Internasjonale Kirkefestspill med årets arrangement, og ønske friskt mot for årene som kommer. (May 18 1999 9:05AM)