For noen dager siden kunne en lese en NTB-meldingi Fædrelandsvennen omat Bergen «hadde den beste utviklingen» med prisstigning på 9,1 prosent på ett år, Oslo 8,3 prosent ogTrondheim 7,4 prosent. Videre at det regionalt var Nord-Norge og Hedmark/Oppland som «gjorde det best» med 7,5 og 7,7 prosent.

Prisstigning på tre prosent

Totalt sett har en bestrebet seg på å holde samlet prisstigning på ca 3 prosent per år og ansett større stigning som uønsket. Slik er det altså ikke når det gjelder boligpriser. Der omtales høyprisstigningen som noe positivt. Når eiendomsmeglere og investorer intervjues, sier de uten unntak at «det går rette veien» når prisenetar av. Ut fra deres ståsted er det positivt når prisene stiger og negativt når prisene stagnerer eller faller.Det er vel ogsåen indikasjon på at meglerne er selgers talsmann. Det forbauser meg at det ikke finnes en våken journalist som beskriverprisutviklingen ut fra kjøpers ståsted.

Ramaskrik

Ville det vært god tone med samme språkbruk hvis matprisene hadde steget med 7 — 9 prosent? Neppe. Da ville det sikkertblitt ramaskrik og anklager mot matprodusenter og matkjeder selv om folk flest har større utgifter til bolig enntil mat. Søkelyset har ofte vært satt på matkjedene og deres monopolstilling, men ingen ser ut til å være interessert i å undersøke hvorfor boligmarkedet er så ustyrlig. Hvis det er noe område det kunne være på sin plass med offentlig prisregulering, så måtte det være på boligmarkedet. Rett og slett fordi markedsmekanismene ikke virker hensiktsmessig. Men selvsagt er det som å banne i kirka.

Som en begynnelse kan avisene slutte å omtale urimelig prisstigning på boliger som et felles gode.